— Det er farten som fascinerer meg. Jeg får et kick hver gang jeg kommer på isen. Bandy er et fantastisk spill. Du kan gjøre så mye med den ballen, og så har du samspillet i laget og samholdet med kompisene.

Felix Callander snakker om sin store lidenskap. Den var så stor at da han fylte 15, måtte han bare komme seg til Sverige for å bli enda bedre.

Og han lengtet aldri hjem igjen. Han havnet i en leilighet på 70 kvadratmeter sammen med kompisen Ole Stordal, også han fra Røa, og bortsett fra litt trøbbel med matlaging, indretjeneste og klesvask i begynnelsen, har emigreringen vært vellykket. Nå er det bevissthet på kosthold, og cola og pizza er en sjeldenhet.

I verdenscupen fikk den ambisiøsen Røa-gutten sin debut for Sandvikens A-lag, som alltid er en av kandidatene til SM-gullet.

— Det var på 18-årsdagen min, og jeg scoret tre. Jeg glemmer det aldri!

Hektet på bandy

Vi hører ikke så mye om dem, norske ungdommer som har dilla på bandy og drar til Sverige for å utvikle seg. Men de er en del.

— Nå er vi 13 gutter og tre jenter som går på bandygymnas. I tillegg har vi tre-fire nordmenn i svensk eliteserie, forteller Felix, som karakteriserer seg selv som fullstendig frelst.

— Det er fantastisk å få muligheten til å gå på Bessemer-skolen i Sandviken. Alle i klassen satser bandy. Vi trener enten før eller etter skoletid, og i tillegg trener jeg med klubben. Det blir 3000 minutter i måneden. I treningsdagboken må jeg føre opp alt i minutter, forklarer Felix om den noe uvanlige tellingen.

— Det er bandy som teller for meg, det må jeg bare innrømme. Jeg er ikke typen som sitter med lekser i timevis, men jeg henger greit med. Det viktigste i livet er bandyen, fastslår den ambisiøse gutten, som gikk fra Røa til ett år i Stabæk før enda større utfordringer lokket.

Håper på A-landslaget

Callander har allerede skaffet seg et navn i Sverige. Forrige sesong ble han toppscorer i P18-serien med 59 mål på 16 kamper! (P i Sverige står ikke for piker, men pojker.) I tillegg sto han for 14 målgivende. Medregnet treningskamper og cup endte han på 84 mål og 23 «assist».

I Norge ville det gitt ham A-lagsplass i hvilken som helst klubb, men så ikke i Sandviken nord for Stockholm. Der er nivået så høyt at klubben denne sesongen leier ham ut til Borlänge i Allsvenskan (nivået under eliteserien).

— I Sandviken og Sverige ellers er nivået så høyt at den løsningen er helt OK, men neste sesong vil jeg spille i eliteserien. Kommer jeg ikke med på Sandviken, kan det være fristende å dra til Vänersborg. Der spiller Sergej Lomanov, verdens beste. Det hadde vært en drøm å få spille på lag med ham, sier gutten som elsker å score.

— Norge må lære av Sverige

Denne uken har Felix hatt ferie fra bandygymnaset, og da ble det en tur hjem til Norge. Der ventet U19-samling, men drømmen går lenger.

— A-VM går i Sandviken. Det hadde vært fantastisk å få delta der. Landslagsjefen (Igor Prakth) var på verdenscupen og sa at han skulle kontakte meg. Jeg får håpe han ikke glemmer det. Det hadde vært en drøm å få spille med flagget på brystet sammen med de store gutta.

- Hvorfor henger Norge så langt etter Sverige?

— Vi må ta etter Sverige. Se hva de har gjort – og så må vi få haller og flere kvalifiserte trenere. I Sverige har 10 av 14 eliteserieklubber hall. Det ville vært en fantastisk løft om vi kunne fått en hall i Oslo-området, mener Felix.

Snart drar han tilbake til sitt svenske Mekka.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det blir kåringer fra fotballsesongen, Martin Ødegaard-diskusjon og en Tottenham-supporters bekjennelser: