RIO DE JANEIRO: Til og med vinnerkulturen vår har Russland tilegnet seg. Og de har fått frem keepere som er like gode. I alle fall var de det i semifinalen.
Russland kom til semifinalen uten tap i OL, og etter hvert viste de hvorfor. De var rett og slett gode. For gode for Norge, som har svingt litt i Rio og som i semifinalen ikke evnet å hente frem det aller beste hverken i forsvar eller angrep. Kanskje spesielt ikke i forsvar. 31 innslupne mål etter ordinær tid forteller om det.
Måten Russlands lag kom til OL på, får dopingjegere til å stusse: - Veldig, veldig spesielt
Les også:
Norge tapte OL-thriller mot Russland
For abonnenter:
Spillerbørsen: Mørk best i Norges semifinaletap
Vi bør ikke klage på IOC
Russland skulle egentlig ikke ha vært i Rio, men feighet i IOC etter dokumentert statsdoping gjorde at de likevel fikk delta. Og da de først kom, var det med et kanonlag. Men også med et kanonlag som var preget av litt russisk ukultur. Håndballen ha vært forskånet for filming, men nå begynner det å komme. Russerne burde ikke være noen foregangsnasjon der med en juksekultur som holder godt fra før.
Men det ville være dumt av Norge å sutre fordi russerne likevel fikk delta. De var best – antagelig uten doping.
Herrem bommet i sluttsekundene: - Jeg føler jeg svikter alle
Lunde etter den voldsomme nedturen: - Jeg bare venter på at marerittet skal ta slutt
Bra for damehåndballen
De russiske jentene var lange, tekniske og kjappe til bens. De spilte en angrepshåndball som Norge godt kan sette i videospilleren når OL skal evalueres. Selv da russerne fikk møte det ypperste av forsvarsspillere i Marit Malm Frafjord, Veronica Kristiansen og Ida Alstad, så fant de hull, og de fant linjespilleren. Ja, de fant stort sett åpninger over alt.
Noen vil sikkert mene det er bra for damehåndballen at Norge ikke vinner alt. Vi har dominert i en årrekke. Langvarig dominans fra én nasjon kan svekke interessen. Det sier i alle fall mellom— og søreuropeerne etter rødt, hvitt og blått i langrennssporet gjennom en årrekke.
Kommer i angrepsposisjon
Idrettsprestasjoner har lett for å bli fremstilt svart eller hvitt. Norge var bare en lobb unna å få ekstraomgang tre og fire, men Camilla Herrem bommet med noen centimeter. De centimeterne skilte oss fra en ny sjanse til å vinne kampen, men de skiller oss ikke fra håndballjentene.
Det er ikke noe feil med norsk kvinnehåndball. Vi hadde bare ikke marginene på vår siden denne gangen. Men det er rom for forbedring.
Noen blir for veike i forsvar. Blir stående på seks meter når motstanderen kommer «i hundre». Det gjør vondt å ta de smellene, men i EM i Sverige i desember må de tas om det skal bli et nytt gull.
Eller rettere sagt: de må tas allerede i bronsekampen mot Nederland kl. 16.30 norsk tid lørdag om det skal bli medalje.
Norge har selvfølgelig et forbedringspotensiale. Kanskje var det sunt å få den påminnelsen? Men vi ville helst ikke hatt den i OL.
Der smerter den mest.