— Det er veldig trist. Man begynner å tenke og reflektere når slikt skjer, sier Cecilia Brækhus.

Lørdag morgen norsk tid kom den triste nyheten: Bokselegenden Muhammad Ali er død, 74 år gammel.

En hel bokseverden er i sorg over å ha mistet sin aller største helt. Ali hadde de siste dagene vært innlagt på sykehus med en luftveissykdom, og familien fikk beskjed fredag om at han ikke hadde lenge igjen å leve.

– Etter 32 års kamp mot Parkinsons sykdom, har Muhammad Ali gått bort i en alder av 74 år, opplyser talsmann for familien, Bob Gunnell, i en pressemelding.

Ali vs. Sandell

Cecilia Brækhus, Norges fremste proffbokser, mottok nyheten med sorg. På telefon fra Tyskland forteller hun hvor utrolig mye Muhammad Ali har betydd for hennes egen karriere.

— Det er moro hvor mye han kan bety for en jente fra Bergen, sier Brækhus.

Hun forteller om hendelsen som skulle definere hennes boksekarriere:

Vi må tilbake til året 2005. Laila Ali, Muhammad Alis datter, møter svenske Åsa Sandell til kamp foran et fullsatt Max Schmeling Halle i Berlin. Nærmere to minutter inn i den femte runden av kampen, avbrøt dommerne kampen. Laila Ali ble kåret til vinner. Med pappa på tribunen.

Kampen mellom Laila Ali og Åsa Sandell i Berlin i 2005 skulle vise seg å bli en viktig begivenhet i Cecilia Brækhus' liv. Foto: AP

På tribunen satt også en ung Cecilia Brækhus, som fortsatt var usikker på om proffboksing var noe for henne.

— Slo meg ikke før nå hvor mye det har betydd

— De leverte et fyrverkeri av en kamp. Da faren hennes gikk opp i ringen, stolt som en hane, og omfavnet henne. Da var avgjørelsen tatt, og jeg ble proff rett etter, forteller Brækhus.

— Det slo meg vel egentlig ikke før nå hvor mye det øyeblikket med Muhammad Ali som ser på datteren sin har betydd, sier Brækhus.

Bergenseren forteller om en proffkarriere som startet tøft. Som kvinne måtte hun tåle hets i en mannsdominert idrett. I media og i alskens kommentarfelt kunne det gå tøft for seg. Men hendelsen i Berlin i 2005 holdt Brækhus gående.

— Da det gikk som aller hetest for seg, husker jeg det blikket legenden Ali ga datteren sin. Da prellet all annet av. Hver gang disse negative kommentarene kom, så husket jeg det blikket og den stoltheten han viste ved å stå ved siden av datteren.

- Det gir meg en klump i halsen. Han har betydd mye mer for meg enn jeg har latt meg selv tro, sier Brækhus.

- Den ene jeg ikke fikk møtt

Hun fikk aldri møtt Ali personlig. Ikke den kvelden i Max Schmeling Halle, og ikke senere.

— Jeg var en veldig ung jente den gangen. Hadde det vært i dag hadde jeg jo brøytet meg fram for å snakke med ham, men jeg tok ikke noen bilder eller fikk noen autograf. Ingenting. Han er den ene jeg ikke fikk møtt, sier Brækhus, som også fikk være til stede under innveiingen til Ali og Sandell før kampen.

Brækhus bor i Tyskland, og tilbringer nå tiden hjemme før hun om ikke lenge reiser på treningsleir sammen med boksestjernen Johnathon Banks. Hun får møte de aller største boksestjernene i verden. Men den aller største fikk hun ikke møtt.

- Hvordan vil du huske Muhammad Ali?

- Som en av de største som har levd. Og den episoden i Berlin som en av de store milepælene i min karriere.