Nok en stor dopingsak ryster idrettsverdenen. Britiske Sunday Times og tyske ARD la i helgen frem tall som viser et betydelig dopingproblem innen friidrett.
Opptil en tredjedel av medaljevinnerne på distanseløpene i OL og VM fra 2001 til 2012 har mistenkelige blodverdier, ifølge de to mediene.
Tallene kommer fra en lekkasje fra Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF).
Mange spør seg hvordan det er mulig at så mange dopingsaker blir liggende uløst uten at forbundet har tatt tak i det.
— Dette er først og fremst et spørsmål om kapasitet og ressurser. Det er flinke folk som jobber med doping innen friidrett, og de har satt i gang gode systemer. Her har det imidlertid hopet seg opp med prøver og kompliserte saker. Det har ikke blitt fulgt opp fordi det ikke har vært kapasitet, sier Mads Kaggestad til Aftenposten.
Engelsk storavis hevder norske prøver er mistenkelige
Krever svar
TV 2-eksperten og den tidligere proffsyklisten mener midlene til å følge opp alle prøvene nå må komme på bordet. Da er det bare å sette i gang arbeidet.
— De må ta for seg hver enkelt prøve. Hvis den er mistenkelig, må de se som det er nok til å kjøre en sak. Kanskje må de følge opp med målrettet testing av utøveren det gjelder, eller de kan teste prøvene om igjen med metoder som man ikke hadde tilgjengelig den gang, foreslår Kaggestad.Han mener et av de store problemene med antidopingarbeid er at man ofte står igjen uten svar. Mange av prøvene blir ikke en gang analysert på grunn av manglende ressurser.
— Da er det jo ikke verdt bryet. Du trenger ikke vekke en utøver midt på natten om ikke prøven blir analysert, sier Kaggestad.
Han mener Den internasjonale olympiske komité (IOC) må komme på banen sammen med Det internasjonale antidopingbyrået (WADA). De må stille strengere krav til de ulike idrettene.
— De må si at om man ønsker å være med i OL, så må i alle fall alle prøvene bli testet.
Daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, mener det må tas radikale grep i flere store idrettsnasjoner.
— Jeg føler at man må jobbe for å ha uavhengige kontrollinstanser i store nasjoner. Vi jobber sammen med det kinesiske antidopingbyrået for å bygge en nasjonal antidopinginstitusjon i Kenya og i Tyrkia, to nasjoner som opplagt har hatt en dopingutfordring, sier Solheim til Aftenposten.
Norge håper Sebastian Coe kan rydde opp i dopingskandalen
Solheim om norske dopingtall: — God dialog med friidrettsforbundet
Ifølge Sunday Times er 5 prosent av de norske blodprøvene i det lekkede materialet mistenkelige.
Anders Solheim påpeker at det kan være snakk om prøver der man har funnet ut at det ikke er grunnlag for å kjøre noen sak.
— Det er ikke usannsynlig at det er riktig, men jeg lurer på hvordan de har beregnet det. De baserer det på en profil, og ikke en prøve i seg selv. Fra tid til annen ser vi også profiler som vi anser som avvikende og som krever ekstra oppfølging. Det kan innebære ytterligere prøvetaking eller intervjuer. Vi har også en utøver som avla positv prøve for EPO i den perioden, og det kan godt hende det er med i dataene som presenteres, forklarer Solheim.Han mener Norsk Antidoping har god oversikt over blodprofilene fra den aktuelle perioden.
— Vi har en god dialog med det internasjonale friidrettsforbundet. Jeg forventer at de sier fra hvis de er klar over ting vi må se nærmere på, fastslår Solheim.
Den største stjernen renvaskes
— Stusser over at dette kom som en overraskelse
Kaggestad er ikke imponert over WADAs opptreden i saken. President Craig Reedie sa i en uttalelse at han er rystet over beskyldningene som ble fremsatt i dokumentaren. Kaggestad mener organisasjonen burde snappet opp dette på et langt tidligere tidspunkt.
— Jeg stusser veldig over at dette kom som en overraskelse. En så stor og viktig idrett bør man virkelig ha kontroll på, sier han, og legger til at WADA enkelt har tilgang på tallene i en felles database.
Det er ikke den første saken hvor han reagerer på byrået som skal avsløre jukserne, og sørge for at de som utropes til verdens beste faktisk er rene utøvere.
— De er alltid i etterkant og kritiserer. Her burde de ha fulgt med i timen. IAAF hadde en anonym undersøkelse i forbindelse i et mesterskap, hvor rundt 30 prosent svarte at de hadde dopet seg. WADA ønsket ikke å offentliggjøre den, sier Kaggestad.
Han mener det er tydelig at forbundet trenger hjelp. Dette mener han WADA burde stilt opp med.
— Idretten skal kontrollere og promotere seg selv
En av de største utfordringene i antidopingarbeidet er etter Kaggestads mening at det er svært få som handler før de blir tvunget til det.
Det er først når ulykken er ute og presset kommer at man setter i gang.
— Sånn blir det når idretten både skal kontrollere og promotere seg selv. Da må man velge. I en ideell verden er man proaktiv og gjør alt for å beskytte de rene utøverne. I en kynisk verden ønsker man egentlig ingen skandaler, og dermed blir også de dopede utøverne egentlig beskyttet, sier Kaggestad, som legger til at han ikke kan si at dette har skjedd innen friidretten.
Han mener derfor det blir helt feil når IOC for en stund siden truet med å kaste sykkelsporten ut av OL på grunn av de mange dopingsakene.
Kaggestad mener i stedet det er en seier for antidopingarbeidet hver gang en dopet jukser blir avslørt. Han tviler på at IOC har mot til å true friidretten med eksklusjon fra de olympiske leker.
— Sykkelsporten ble så til de grader hakket på av pampene i IOC, for de ville ha det rent rundt bordet. Det blir litt sånn «test gjerne mange, men ikke kom med noen positive prøver», illustrerer han.