SANDNES: — Ut fra det jeg har lest i mediene de siste dagene, ser det nesten ut som det bare er å ta med seg en spade og starte gravingen nå. Sånn er det ikke, sier bedriftseier og lokalpatriot Tore Christiansen til Aftenbladet.
— Det er fryktelig mye jobb som gjenstår. Realisme er viktig. Og klubben må være forberedt på at den lander på at det ikke er smart å gå i gang med dette. Akkurat nå er ny stadion på Sandnes et luftslott. Så får vi se om matematikken i prosjektet går opp til slutt, legger han til.
Slik blir Ulfs storstue
Ønsker å bidra
Gleden var stor i Sandnes Ulf da flertallspartiene Ap, Frp, SV, Sp og Pp tirsdag kveld holdt på sitt standpunkt fra formannskapet og bevilget 40 millioner kroner i forskuddsleie til nytt fotballstadion. Anlegget er tenkt bygget i Sandnes Idrettspark, og med beløpet på 40 millioner kroner kan klubben nå intensivere arbeidet med sluttfinansieringen av anlegget som i utgangspunktet skal koste 180 millioner kroner og stå ferdig våren 2018.
— Jeg var i kontakt med klubbledelsen tirsdag kveld. Der ga jeg beskjed om at jeg vil bidra og være en pådriver. Samtidig holder det ikke med to-tre støttespillere. I mitt hode mangler det fortsatt veldig mange millioner. Hele byen må stille seg bak prosjektet. Hvis ikke er det nytteløst, sier Tore Christiansen.Sandnes-mannen var den viktigste pådriveren bak byggingen av DNB Arena som åpnet i 2012. Sammen med sju andre investorer, bidro Christiansen og investorgruppen med opp mot 100 millioner kroner for å sikre byggingen av Norges flotteste hockeyarena. I tillegg bidro salg av navnerettighetene med 50 millioner kroner. Med kommunal støtte kom prisen til slutt på 220 millioner kroner – før de siste års oppgraderinger.
Tomålsscorer Engblom: - Dette betyr mye for selvtilliten
Viktig forskjell
Fra å gå med 47 millioner kroner i underskudd mellom 2004 og 2011, ga de tre første årene etter flyttingen til ny arena et samlet overskudd på nesten 8 millioner kroner for Stavanger Oilers. Christiansen advarer imidlertid mot å tro at et nytt stadion skal løse alle Sandnes Ulfs problemer. Han peker spesielt på én viktig forskjell.
Da Oilers flyttet fra Siddishallen høsten 2012, var hockeyinteressen i Stavanger sterkt økende. Oilers hadde spilt for fulle hus i flere sesonger og sponsorer tok selv kontakt med klubben for å få til et samarbeid. Slik er ikke situasjonen på Sandnes. Det er som regel svært god plass på tribunene når førstedivisjonslaget spiller kamp. Budsjettet er kuttet med over 12 millioner kroner etter nedrykket i fjor høst.
— Oilers vokste ut av Siddishallen. Du kan vel ikke si det samme om Sandnes Ulf?
— Nei, ikke akkurat. Samtidig vil alle være på vinnerlaget. Laget gjør det bra akkurat nå, og det eneste som skaper økt interesse er gode resultater. Nå må klubben gjøre et viktig arbeid for å sjekke om det er mulig å tjene penger på stadionprosjektet. Hvis det skal investeres 180 millioner kroner, må klubben kunne gå ut og si at dette kan vi tjene penger på, sier Tore Christiansen – som sammen med Njål Østerhus og Åge K. Westbø har signalisert interesse for å bidra til at det blir noe av stadionplanene dersom regnestykket går opp.
Christiansen peker på salg av næringslokaler og stadionnavn, samt sponsorer og private investeringskroner, når vi ber ham skissere hvordan et regnestykke for det nye anlegget kan se ut.
— Så er det viktig å forstå at det aldri er et nytt stadion som kan redde en klubb. Det materialistiske kommer i andre rekke – bak engasjement og interesse, understreker han.
Ulf-marerittet fortsetter: - Helt elendig
Forberedt på tøffe tak
For Tom Rune Espedal i Sandnes Ulf var tirsdagen en fin pustepause fra det tøffe arbeidet med å kutte kostnader i den økonomisk vanskeligstilte klubben. Selv om Ulf i utgangspunktet søkte kommunen om 60 millioner kroner i støtte, var det en glad og lettet daglig leder som til slutt kunne takke politikerne for bevilgningen på 40 millioner.
— Det var avgjørende å få kommunen med. Nå kan vi starte jobben med å finne investorer og leietakere. Tanken er å skille ut toppfotballen og stadion i to selskap, der Sandnes Ulf skal være den største leietakeren på et nytt stadion, forklarer han.
Espedal forsikrer at Sandnes Ulf legger opp til å kunne overleve med fyllingsgrad på 50 prosent (om lag 4000 tilskuere per hjemmekamp) – der klubben kan bo uavhengig av om det blir spill i eliteserien eller førstedivisjon. I fjor, da Sandnes Ulf spilte i eliteserien, snittet klubben 3037 tilskuere på hjemmekampene.
Når vi minner Espedal om på den lange rekken med dystre stadionhistorier fra fotball-Norge, innrømmer han at det gjør ham betenkt. Han er imidlertid rask med å trekke fram Sogndal som et forbilde. — Fordi de har et helhetlig anlegg med undervisning, helse og annen aktivitet – i tillegg til toppfotballen. Det samme må vi klare hvis det skal bli noe av dette. Vi kan ikke leve med et anlegg som koster oss 6-7 millioner kroner i året. Da brekker vi ryggen.
— Er interessen stor nok i Sandnes for at et nytt stadion kan være bærekraftig?
— Det er vanskelig å svare på. I dag spiller vi på et friidrettsstadion fra 1980-tallet. Folk forventer komfort og du får ikke den intime stemningen der vi spiller i dag. Jeg tror vi er avhengige av å skape et hjem som er vårt, som vi kan jobbe med framover. Så må vi selvsagt også levere gode sportslige resultater. Mye arbeid gjenstår, men vi skal gjøre vårt ytterste for å få regnestykket til å gå opp, sier Tom Rune Espedal.
Bank gir bort 5 millioner for å fart på Sandnes stadion
Dyrt for Viking
Men det er ingen tvil om at det koster penger å ha et flott fotballstadion som hjem. I Sandnes sin naboby Stavanger har Viking FK stadionutgifter på 13-15 millioner kroner hver eneste år.
— Vi gjorde et anslag på mellom 13 og 15 millioner kroner for noen år siden og det har nok ikke endret seg noe særlig, sier konstituert direktør i Viking, Henning Johannessen til Aftenbladet.
Han forteller at summen blant annet inkluderer avskrivninger på stadion, vedlikehold og drift, lønn til driftsavdelingen, leasing av lysrigg og rentekostnader på lån.
Til sammenligning har Brann 20 millioner i utgifter på sitt anlegg, mens klubber som leier stadion av selskaper eller kommuner slipper unna med leieutgifter som er en brøkdel av det Viking og Brann betaler.
Kostet 160 millioner
Viking stadion kostet 160 millioner kroner og daværende styreleder Ole Rugland måtte jobbe knallhardt for å få finansieringen på plass. Viking fikk den gangen mye stadion for pengene.
I dag ville prisen for samme stadion være mangedoblet. Men én ting er å ha penger til å bygge stadion, en annen er faktisk å kunne drifte den videre.
— For oss er det steindyrt å eie stadion. Det er klart at klubber som leier av kommunen har det mye mer gunstig. Vi har riktignok inntekter fra VIP-avdelingen vår, men klubber som leier stadion har sannsynligvis slike fasiliteter inkludert i leien, sier Johannessen.
På plussiden nevner Johannessen at stadion i sin tid ga Viking en solid egenkapital og gjorde det attraktivt å være aksjonær. Samtidig er han klar på at stadion er bygget med utgangspunkt i at Viking skal kjempe i toppen hver sesong.
— Når vi ikke er en toppklubb har vi ikke inntekter som står i stil med kostnadene våre, sier Johannessen.