460 millioner i minus på seks år.
Aftenposten har de siste dagene fokusert på de store, økonomiske utfordringene i Fotball-Norge.
Er det i det hele tatt mulig å lykkes?
Ja, hevder de i Haugesund.
Geografisk er «måkene» skvist inn på eliteseriekartet midt mellom storebrødrene Viking og Brann. Men der hvor de røde tallene har vært både store og hyppige i Stavanger og Bergen, har Haugesund-konsernet ikke gått i minus siden 2009. I fjor endte de 6,6 millioner kroner i pluss.
– Ja, i år er vi vel en av de enste klubbene i eliteserien som faktisk må betale skatt av et overskudd, sier daglig leder Asle Skjærstad, litt på spøk, litt på alvor.
Langsiktighet og kontinuitet
Det er nærmest litt eksotisk. En klubb som ikke må reddes av banken, kommunen eller fotballinteresserte millionærer.
Norske toppklubber har tapt 460 millioner på seks år
– Det er veldig trist. Fotballen er den største idretten i Norge, vi har et fantastisk produkt som vi ikke klarer å dra maksimalt ut av. Fotballen må fornye seg kommersielt, sier Skjærstad.Det har de klart på Haugalandet.
– Vi dannet et AS for fem år siden. Det skulle driftes som en vanlig bedrift. Vi må bruke penger vi har, ikke de vi ikke har. Langsiktighet og kontinuitet har vært de viktigste mantraene, sier Skjærstad, som sier suksessen er tuftet på kjerneverdiene «folkelig, entusiastisk, inkluderende og fremtidsrettet».
Vil ikke ha almisser
Svikt i sponsorinntektene trekkes av mange klubbledere frem som en av hovedårsakene når nye underskudd skal forklares.
Det sliter ikke Haugesund med. I 2013 budsjetterte konsernet med 33 millioner kroner på denne posten, regnskapet viste 35 millioner. 2014-budsjettet ble satt opp med 38 millioner kroner inn, nå har klubben passert 40 millioner kroner.
– Vi har tenkt som en bedrift. Våre samarbeidspartnere må ha effekt av pengene, det skal ikke bare være almisser. Vi har satset på å ha mange og små og store samarbeidspartnere. Vi har 240, noe jeg tror er flest i eliteserien.
Klubbens markedsavdeling er slått sammen med markedsavdelingen til TV Haugaland. Dermed kan kundene kjøpe pakker som inkluderer både reklame på Norges største lokal-TV-kanal, og promotering på stadion. Effekten har ifølge Skjærstad vært meget god.
Bygde lite og enkelt
Klubben har også vært opptatt av ikke å ha for sterk og kraftig utvikling. Det ble også oppskriften da klubben skulle bygge ny stadion. Der andre norske klubber lot seg rive med og bygde kolosser som ble både dyre og for store i forhold til publikumstilstrømningen, gikk Haugesund for lite og nøkternt.– Haugesund stadion var moderne en gang på 60-tallet, så noe måtte gjøres. Det fristet ikke med et stort stadion, vi har gjort det så enkelt som mulig. Vi så på publikumspotensial og hva vi kunne få til. Nå har vi fått en hyggelig og intim arena, som likevel er syvmilssteg i forhold til det vi hadde, sier den daglige lederen.
Til kortsidene fikk Haugesund kjøpt rimelige stilastribuner fra Sandefjord. Det er bare laget fem losjer. På hverdager leies de og VIP-områdene ut til arrangementer.
Arenaen eies av Haugesund stadion AS. Her eier kommunen 40 prosent, FK Haugesund resten. Kommunen bidro ved at selskapet fikk kjøpe stadiontomten. For pengene bygde kommunen et nytt friidrettsanlegg.
– Vi hadde ikke klart dette løftet uten samarbeidet med kommunen. Samtidig er samarbeidet bygd på kommersielle vilkår, det skal gi effekt for begge parter.
Må bli møkkete
Mens andre klubber har nedbemannet, har Haugesund kunnet bygge opp administrasjonen de siste årene.
HamKam er skrekkeksempelet på en skakkjørt norsk fotballøkonomi
– Vi er en liten og kompakt gjeng. Alle må tåle å bli møkkete på fingrene. Daglig leder må kunne stå og selge billetter på kampdag, eller klippe plenen. Det er frivillige pensjonister og fotballentusiaster som serverer lunsjen. Du får et godt og hyggelig måltid, men må smøre skiven din selv, sier Skjærstad.Klubben har definert et område med 150 000 mennesker og 15 000 bedrifter som sitt kjerneområde.
– Regionen består av et så ufattelig spennende næringsliv. Her kan du jobbe internasjonalt med store, spennende prosjekter, men likevel bare ha fem minutter til jobben.
Nedrykk?
Laget har så langt ikke klart å følge opp fjorårets bronsesesong, og ligger foreløpig på kvalifiseringsplass.
Trener Jostein Grindhaug sa før fjorårssesongen at det verste med et nedrykk ville være at det kunne gå ut over jobben til flere i klubben.
– Det er klart vi må gjøre noen justeringer om vi rykker ned, men vi har allerede en stor ordrereserve inn i neste år. Bare nå i sommer har jeg signert to femårsavtaler med samarbeidspartnere, sier Skjærstad.