— I de øverste divisjonene i norsk fotball har ledelse vært fraværende, det har vært en total mangel på realisme, sier styreleder i Rosenborg, Ivar Koteng.
Uten spillersalg ville underskuddet i de to øverste divisjonene de siste seks årene vært totalt 1,2 milliarder. Rundt omkring i Fotball-Norge er regnskapene fortsatt blodrøde:
På Åråsen troppet Hafslund nylig opp og truet Lillestrøm sportsklubb med å skru av strømmen på grunn av ubetalte regninger.
Vålerenga trenger trolig 22 mill. for å overleve
I Brann er den økonomiske situasjonen anstrengt.I Sandnes Ulf styrer de mot millionunderskudd og vurderer nå lønnskutt.
Tradisjonsrike HamKam var i forrige uke timer unna å melde oppbud.
Hovedstadens største klubb, Vålerenga, trenger minst 16 millioner for å holde det gående ut året.
— Selv om vi budsjetterte inntektsnivået veldig ned for 2014, viser det seg nå at vi allikevel ikke er i nærheten av å møte de inntektsmålene vi har satt, medgir daglig leder i Vålerenga Fotball, Stig-Ove Sandnes.
Trøndere i rødt
Eiendomsinvestor og milliardær Ivar Koteng har vært øverste leder i Norges største fotballklubb i drøyt to år. Han mener norske toppklubber over flere år har vært overoptimistiske både til sportslige resultater og sponsorinntekter.
— Det har vært mer følelser enn hodet, også vi i Rosenborg har hatt noe av dette. Det er bare plass til ett lag på toppen, sier han.Trøndelags fotballbastion styrer mot et underskudd også i år, men har penger på bok og som mål å gå i pluss i 2015. ## Ikke bærekraftig
Tall fra Norges Fotballforbund viser at klubbene i våre to øverste divisjoner de siste seks årene har hatt et samlet underskudd på 462 millioner kroner. Holder man spillersalg og salg av eiendom utenfor, er underskuddet drøyt 1,2 milliarder kroner. Det er dette siste tallet som skal indikere hvorvidt driften i norske toppklubber er bærekraftig.
Bærekraftig er neppe det mest dekkende begrepet for år etter år med underskudd, lønnskutt og redningsaksjoner.
Hva er egentlig galt med styringen av norsk fotball?
Økt risiko med rike onkler
— Fotballklubber har ikke overskudd som viktigste målsetting slik ordinære bedrifter har, det er sportslig suksess som har høyest prioritet. Problemet er at summen av målsettinger ikke går i hop. Det er bare ett lag som kan vinne ligaen og bare tre som kan bli blant de tre beste. Det betyr også at noen må feile, sier Harry Arne Solberg, professor ved Handelshøyskolen i Trondheim og ekspert på fotballøkonomi.
At investorer ved gjentatte anledninger har dekket opp underskudd, mener Solberg også har økt risikoviljen hos en del norske klubber. De fleste klubbene har kun en liten sikkerhetsmargin, og budsjetterer ofte med å gå omtrent i null.
— De blir derfor veldig sårbare om noe går galt, sier han.
I Vålerenga er det sponsorinntektene som har sviktet. Inntektsfallet i kombinasjon med dyre kontrakter de ikke kommer seg ut av, er hovedårsaken til at den tradisjonsrike klubben nå nærmer seg kanten av stupet.
— Det vi har opplevd de siste to sesongene er at inntektene har falt mye raskere enn vi har klart å kutte i kostnadene. Men vi kan ikke si opp spillere fordi vi får mindre inntekter fra sponsorer, sier Stig-Ove Sandnes.
Med himmelen selv som tak
Kanskje skulle norske fotballedere ha hørt bedre på tidligere statsminister Jens Stoltenbergs mantra om å «holde igjen i gode tider, for å kunne bruke mer i dårlige tider». Etter at TV2 i 2005 la 1 milliard kroner på bordet for TV-rettighetene til norsk fotball, rant det nemlig penger ut av norske toppklubber.
Toppen ble nådd i 2008 da klubbene i våre to øverste divisjoner tilsammen brukte 2,1 milliarder kroner og endte opp med et samlet underskudd på 223 millioner kroner. Holder man spillersalg utenfor var underskuddet nesten det dobbelte. Fra 2005 til 2010 doblet norske tippeligaklubber personalkostnadene sine, i hovedsak lønn til spillere og støtteapparat, fra 400 til 800 millioner kroner årlig.— Man var naiv og trodde nok at fotballen skulle vokse enda mer. Man så ingen begrensninger utover hvor mange mennesker man kunne få inn på tribunen. I ettertid må man kunne ta en kritisk selvevaluering på hvordan man tenkte denne tiden. Man kan ikke ta ut alle gevinstene med én gang, sier Sandnes i Vålerenga.
Ole Brumm-supportere
Et fotballag som produkt kan ikke sammenlignes med såpe eller TV-skjermer. Der ordinære bedrifter har eiere som krever overskudd, har fotballklubber sterke supportergrupper som krever at de elleve som får æren av å spille med klubblogoen på brystet leverer resultater på banen. Når resultatene mangler, ropes det ofte etter nye spillere.
— Klubblederne kan nok slik bli presset på en annen måte enn andre næringslivsledere. Det er veldig mye følelser i fotball, sier Harry Arne Solberg.
— Selv om klubbene ikke har hatt penger, har man budt opp spillere. Man har ønsket å løse sportslige utfordringer ved å kjøpe nye spillere og betale godt. Spillerne blir ikke bedre av det, men klubbene blir dårligere, sier Ivar Koteng.
Christian Kjellsen er talsmann i Vålerengas «Klanen» og erkjenner at også supporterne spiller en rolle i den økonomiske karusellen fotballen ofte blir.
— Vi er jo de verste. Vi vil ha langsiktig trygghet, men basert på gode resultater på kort sikt. Det blir litt «Ole Brumm og ja, takk begge deler», sier han, og legger til:
— Vi er definitivt tett på klubben, på godt og vondt.
- Bedring de siste årene
På tross av at flere klubber sliter tungt økonomisk, mener Norges Fotballforbund at det har vært bedring i driften de seneste årene.
— Generelt har bevisstheten rundt forsvarlig økonomisk drift vært økende hos norske toppklubber de siste årene, de fleste klubbene har et bedre og mer bærekraftig resultat enn de har hatt før. Så er det fremdeles enkeltklubber som sliter med større tap, sier klubblisensansvarlig i NFF, Rune Nordhaug.
På Valle har Vålerenga allerede kuttet kraftig i administrasjonen og gjennomført kollektive lønnskutt. Årene med lange spillerkontrakter verdt mange millioner hvert år, er definitivt over.
— Vi må tenke helt nytt om spillerlønninger. Det er ikke slik at folk som tilfeldigvis er gode fotballspillere i Norge kan tjene to-tre millioner kroner, sier Stig-Ove Sandnes.
På Lerkendal mener RBK-styreleder Ivar Koteng det er lys i tunnelen. Virkeligheten siger nå inn hos norske fotballedere.
— Nå er hverdagen kommet til norsk fotball, det er blitt en helt annen holdning bare det siste året. Fotballen har enorme inntekter sammenlignet med andre idretter, så det burde være mulig å drive dette på en bedre måte, sier han.
Vil ha færre lag for å få opp interessen
De norske toppklubbenes inntekter har falt de siste sesongene. Et stadig lavere tilskuertall gjør at inntektene på kampdag er redusert med en fjerdedel på tre år.
Flere tar nå til orde for at antall lag i Tippeligaen må kuttes for igjen å få opp interessen.— Vi må ned i 12 lag så fort som overhodet mulig for å få en tettere og mer dramatisk liga. Det koker ikke lenger på samme måte rundt norsk fotball. Hele konseptet Tippeligaen må gjennomgås på nytt, sier Vålerenga-trener Kjetil Rekdal.
Tall fra fotballforbundet viser at norske klubber er mer avhengig av inntekter fra sponsorater, kommersielle avtaler og billettsalg enn gjennomsnittet i europeisk fotball. Norsk fotball er konjunkturutsatt, og i kjølvannet av finanskrisen har mange klubber slitt med å holde sponsorinntektene oppe.
— Det er blitt mye tøffere å få samarbeidspartnere de siste årene, sier Stig-Ove Sandnes i Vålerenga, en klubb som mangler hovedsponsor på andre året.
At internasjonal fotball blir stadig mer tilgjengelig på flere plattformer, at TV 2 mistet TV-rettighetene til betalingskanalen C More, et svakt landslag og mye bråk og uro trekkes også frem som årsaker til den dalende interessen.
Bildet er imidlertid ikke helsvart. Vålerenga havner trolig noe høyere enn budsjettert på billettsalg. Også på Lerkendal er trenden positiv.
— Vi har økning i billett- og sponsorinntektene våre i år, bekrefter styreleder Ivar Koteng.