Når Brann gjester Sogndal mandag kveld, ligger det an til nok et dramatisk lokalderby. Det forrige mellom Brann og Åsane ble delvis blåst i stykker av en dommer som brukte fløyten nesten hver gang det ble taklet.

I Sogndal legger en sjelden noe i mellom i nærkampene, og i hvert fall ikke når storebror Brann kommer på besøk. Om det blir en fotballkamp, med flyt, fart og lange sekvenser med godt spill, gjenstår å se.

Så langt er mitt inntrykk av dommerne i 1. divisjon at de ikke tillater fysiske dueller i det hele tatt. De stadige avblåsningene bidrar til at mange kamper blir oppstykket med utallige dødballer som mange lag bruker lang tid på å utføre.

Unødvendig oppstykket

Fotball er og blir en kontaktsport. Det skal være rom for å bruke muskler på fornuftig vis, og fotballen handler om knalltøffe taklinger og dueller mellom enkeltspillere. Frispark skal dømmes når det brukes albuer, når en holder i skjorten, og taklinger som gjøres med en dobbel hensikt om både å vinne ballen og skade en motstander.

Bergens Tidendes kommentator Tore Strand.

Oppgjøret mellom Brann og Åsane ble unødvendig oppstykket av nok en dommer som blåste for de aller fleste duellene. Men dommeren hentet et helt korrekt kort opp av lommen da Jonas Grønner stemplet knottene i Senai Hagos. Slik spill skal det slås ned på, og det er derfor dommerne har ett rødt, og ett gult kort i lommen.Det gule blir alt for ofte benyttet. Dessuten er de norske reglene alt for strenge i og med at det ikke skal mer enn tre gule kort til før en må sone karantene. Det er en alt for lav grense, og det burde også vært en ordning med at en kan stryke kort etter en viss tid. Med andre ord at en får en slags belønning hvis en har "oppført" seg pent over tid.

Tåler mer i eliteserien

En skal ikke gå lenger enn til eliteserien for å finne dommere som tillater mer enn de aller fleste som dømmer i 1. divisjon. Og med Premier League-fotball igjen på skjermene, ser vi at forskjellen fra norsk til britisk fotball er enorm. En ikke helt uvesentlig årsak til at engelsk fotball har sin sjarme og er svært populær både i Norge og ellers i verden, er at kampene vanligvis ikke blir skjemmet av dommere som unødig stykker opp spillet.

De beste kampene får vi vanligvis når kamplederne legger listen rimelig høyt, og konsentrerer seg om å slå ned på ufinheter som holding, stempling, og albuer som bevisst benyttes til å kveste motstanderen.

Publikum betaler ikke for å se spillere sitte på tribunen med karantene. De ønsker å se de beste i aksjon, fotball som flyter, og dommere som klarer å sjeldne mellom det tøffe og det ufine.

Jeg ønsker meg færre ivrige konduktører på førstedivisjonsarenaene!