Tirsdag var det nøyaktig 500 dager igjen til de olympiske leker i Rio de Janeiro. Åpningsseremonien for Rio-OL er 5. august neste år.
Det blir historiens første OL på søramerikansk jord, en opplevelse utrolig mange er interessert i å få med seg. Totalt 7,5 millioner billetter blir 31. mars lagt ut for salg på arrangørens nettsted, med priser på mellom 105 og 3085 kroner, skriver NTB.
Imidlertid har de forestående lekene måttet tåle mye kritikk allerede. Den internasjonale olympiske komité (IOC) beskrev i fjor vertslandets forberedelser som de «verste noensinne» og kalte situasjonen kritisk. Den lokale arrangørkomiteen har etter hvert fått mer kontroll, og forrige måned insisterte IOC-president Thomas Bach på at han var «veldig fornøyd» etter en tre dager lang befaring.
— Korrupsjon og vanstyre
Til tross for IOCs «godkjennelse», sliter Rio-lekene med omfattende miljøproblemer. I Guanabara-bukten, hvor seiling og brettseiling skal foregå under lekene, flyter det illeluktende søppel og kloakk. Det er et resultat av en bevisst politikk, sier samfunnsgeograf og Brasil-kjenner Torkjell Leira.
— Brasil er et rikt land som dessverre er blitt vanstyrt i 500 år. Grunnen til at Brasil og Rio har så store miljøproblemer, er helt bevisste valg av myndighetene, i all hovedsak høyresiden og den politiske eliten, sier Leira.Han har studert og jobbet i og med Brasil i en årrekke og er forfatter av boken «Brasil – Kjempen våkner». Leira forteller om et land som lenge manglet det meste av grunnleggende infrastruktur.
— Det er enorme etterslep påfysisk infrastruktur i Brasil. De portugisiske koloniherrene ønsket at landet skulle være en tilbakestående råvareprodusent, og etter at landet ble fritt i 1822 ble landet styrt av lokale eliter eller militæret, sier han.
— Det er ikke tilfeldig at Brasil er et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik, konstaterer Brasil-eksperten.
PT, partiet til den venstreorienterte og populære eks-presidenten Lula, kom til makten for 12 år siden. Leira forteller at vi har sett en formidabel utvikling de siste 12 årene, der fattigdommen er mer enn halvert.
Likevel er korrupsjonen utbredt i det brasilianske samfunnet, og frustrasjonen blant «vanlige» folk er stor. Under prøve-VM i fotball i 2013 strømmet folk til gatene i protester, og senest 15. mars i år var to millioner mennesker ute i gatene i en av de aller største politiske demonstrasjonene i Brasils historie.— Man har latt være å gjøre noe med problemene så lenge og nå er folk i harnisk over korrupsjonsskandalene som rulles opp, hvor blant annet de største private byggeselskapene og det store statlige oljeselskapet Petrobras er involvert, sier Leira.
Flytende søppel
Løftet om å kutte strømmen av forurensning med 80 prosent var en del av byens OL-søknad, og skulle også bli en varig arv etter lekene. Myndighetene i delstaten Rio de Janeiro erkjenner nå at man vil slite med å innfri løftet.
— Fjerne 80 prosent av forurensingen? Det kommer ikke til å skje, sa delstatens ferske miljøansvarlige André Corrêa i januar, ifølge The Guardian.
Ifølge den britiske avisen skal seilere ha beskrevet seilerarenaen som en «kloakk» hvor de må navigere forbi flytende sofaer, dyrekadaver og plastikkposer med søppel. Flere skal ha blitt syke etter å ha falt i bukten.Seilerforeninger har uttrykt bekymringer for vannkvaliteten og at alt søppelet kan skade utøvernes helse, men Corrêa hevder at forurensningen ikke vil påvirke det sportslige.
— Det er ingen risiko for at seilerne kommer til å få problemer med sykdom og slike ting. Jeg er ikke bekymret for vannkvaliteten. Jeg er mye mer bekymret for det flytende søppelet, sier han.
Corrêa sier at såkalte «øko-barrierer», som skal filtrere søppel før det flyter ut i bukten, ikke fungerer i det hele tatt.
Rio de Janeiro har slitt med stor forurensning i årtier, og selv om nedgangen i industri nær millionbyen har redusert nivået av tungmetaller, ser mye av den idylliske Guanabara-bukten ut som en åpen kloakk med gjennomgående stank av søppel, skriver avisen.— Søknadsprosessen til OL hadde fokus på miljø, man skulle få høyhastighetstog- og busser, metrosystemer i Rio, og man lovet å rydde opp i Guanabara-bukten, sier Torkjell Leira.
Tusenvis av død fisk
Mesteparten av kloakken i Rio-området flyter ubehandlet inn i bukten og inn på byens spektakulære strender. Myndighetene sier at det må milliardsummer på plass for å kunne skaffe hele storbyen skikkelige renseanlegg. Dermed er det meget uklart når og hvor raskt dette kan skje.
— Man får gjennomført det man virkelig vil. Det har med prioritering å gjøre. Det finnes masse penger i Brasil, men det er dessverre et faktum at over halvparten av befolkningen ikke er koblet til et kloakknett, sier Leira.
Guvernør i delstaten Rio, Luiz Fernando Pezão, sa i forrige måned at 49 prosent av kloakken i området nå blir behandlet, men i slutten av februar kom en ny uheldig episode for OL-arrangørene.
Inspektører som gjennomførte rutinetester av vannet i bukten, oppdaget tusenvis av døde sildefisk som fløt rundt, kun en drøy mil fra startområdet til OL-seilingen.Miljøvernaktivister har meldt fra om kloakk— og søppelproblemene helt fra Rio ble tildelt de olympiske lekene i 2009, men lite har blitt gjort.
— Det er beklagelig at vi ikke brukte lekene til å gjøre Guanabara-bukten helt ren, skal byens borgermester Eduardo Paes ha sagt.
Kontroversiell golfbane
Golf returnerer til de olympiske lekene i Rio neste år, etter et fravær på 112 år. Men plasseringen av den olympiske golfbanen i et økologisk reservat har også skapt sinne. Marapendi-reservatet er hjem for flere truede dyre- og plantearter. Man bruker også store mengder vann til å holde gresset grønt i et område som sliter med forsyningen av ferskvann.
Miljøaktivister frykter konsekvensene for flora og fauna, men det blir også stilt spørsmålstegn ved myndighetenes forhold til byens eiendomsutviklere.
Biologen Sonia Peixoto mener at beslutningen ble tatt uten at man hadde fulgt de nødvendige prosedyrer.
— Det var ingen tekniske undersøkelser, ingen folkemøter, ingen demokratisk prosess, sier hun, ifølge The Guardian.
Aktivister har dannet en «Occupy Golf»-bevegelse, og presiserer at de ikke er imot sporten i seg selv.— Vi er rett og slett ikke enige i beslutningen om å bygge golfbanen her, sier Carlos França, journalist og miljøaktivist.
França forteller at demonstrantene blir skjelt ut av forbipasserende, angrepet med hjemmelagde eksplosiver og trakassert av politiet. Enkelte aktivister hevder at beslutningen om golfbane-byggingen favoriserer eiendomsutviklere med nære bånd til borgermester Paes.
— Man må se golfbanen i et videre perspektiv. Eiendomsbaroner har alltid hatt stor politisk innflytelse i Rio. Utviklere har sett på disse områdene i årevis, og OL har gitt dem sjansen, sier Fernando Walcacer, som er professor i miljørett i Rio de Janeiro.
Tror på fest
Brasil-ekspert Torkjell Leira tror, tross alle kontroversene, på en idrettsfest i Rio de Janeiro neste sommer.
— Min spådom er at OL, i likhet med fotball-VM, blir en folkefest uten like, sier han.
Leira mener at landets positive utvikling nå har stagnert etter noen gode år, og ser for seg korrupsjonsskandaler i etterkant.
— Før fotball-VM lå man langt etter med bygging og ferdigstilling av anlegg. Men man blir alltid ferdig i siste liten, og jeg tror det blir bygging døgnet rundt i månedene før OL, sier han.
Han kaller det en «budsjettmessig unntakstilstand» for å komme i mål til åpningsseremonien 5. august neste år.
— Det er dessverre en kilde til underslag, sier han.
— Etter sju «feite» år i Brasil, er man nok nå tilbake på sju «magre», konstaterer Torkjell Leira.
Det tøffe racet mot Rio