RØROS: — Det var godt at de ikke var her, smilte Weng da hun kunne løfte seg fra en forsmedelig fjerdeplass på sprinten dagen før og til pallens topp på 15 km jaktstart med skibytte.

Landslagets største stjerner dro på høydesamling til Seiser Alm lørdag, og nå kommer Weng etter. Siden klubbvenninnen Martine Ek Hagen måtte bryte dette rennet og ikke skal gå stafetten for BUL, og Weng dessuten er sliten, er det greit å stå over den avsluttende stafetten.

23-åringen, som tok NM-gullet foran veteranen Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Maiken Caspersen Falla, er bare i starten på sin karriere, selv om hun har opplevd mye.

Løperen fra Enebakk strever for å nå opp til landslagets frontfigurer og er villig til å ta den tiden det tar. Slik er det med jenta som kuttet ut videregående skole for å satse på sporten som hun elsker.

Hun er allerede verdensmester i stafett og har to andre mesterskapsmedaljer.

— Jeg vil også være helt der oppe, smiler hun, og tenker på den jevne fangsten av gode resultater som de to har.

Hadde to laggull fra før

For Weng ble dette det første individuelle NM-gullet, og det kjentes godt.

— Jeg får selvtillit av det, smiler jenta, som beordres til høydesamling før Falun.

Egentlig ville Weng aller helst vært på hjemmebane.

— Jeg har et så godt støtteapparat, forteller Weng, og sikter til mor, far og søsteren som er fysioterapeut. Og ikke minst kjæresten Emil Iversen, som trolig får en landslagsplass neste år.

Men selv om landslagsvenninne Astrid Uhrenholdt Jacobsen får bli hjemme, mente landslagstrener Egil Kristiansen at Weng har best av å slutte seg til flertallet.

Kristiansen er overbevist om at suksessoppskriften fra tidligere skal følges, og Weng har fått igjennom det som er viktig for henne: Å få sove mye på samlinger. Hun kaller seg selv et ekstremt B-menneske.