Brann, der har du et fotballag som vet å skuffe sitt publikum, nærmest kontinuerlig. Når man tenker på størrelsen på klubben, på byen og engasjementet, så er det ikke til å tro hvor lite de har fått til siden Kniksen var 17 år. Hvis vi ser bort fra 1997, 2007 og 2011 har Brann alltid leverte resultater under det forventede, aldri over.
Siden Rikard Norling kom til byen har imidlertid det skuffende sklidd over i det flaue, pinlige og det kritiske. Selv når Brann møter lag vi aldri har hørt om, viser de oss fotball fra den absolutt laveste hylle. Det er uhørt, det er skandaløst og det er høyst opprørende.
Brann er drømmekjæresten som sjelden gir deg et kyss. Sex kan vi bare glemme, for her er alle porter for glede og ekstase boltret fast.
Men akkurat da jeg trodde at det ikke kunne bli mørkere, var det ikke et lite lysglimt jeg så? Det er mulig at opphentingen til Brann var et blaff, men spør du meg tror jeg det var et vendepunkt i Rikard Norlings Brann-karriere. Det var som han plutselig forsto at han ikke heter Guradiola, at laget hans ikke heter Barcelona, og at ligaen han befinner seg i ikke har noe som helst med mestere å gjøre. Dette er ligaen der alle heier på Askeladden og Mikke Mus, dette er ligaen for knokkel og kollisjoner. Dette er ligaen for lange baller og frenetiske klareringer. Det er det laget som løper lengst og takler hardest som vinner.
Brann-opphentingen Norling skal bygge fremtiden på
I pausen, da løkken var lagt rundt halsen på Rikard Norling, så svensken seg for første gang i speilet. Etter tre ydmykende omganger på rad, innså han for første gang hva norsk fotball generelt, og 1. divisjon spesielt går ut på. Her får du ikke poeng for stil og innhold, her vinner du ikke med finspill, her må vi gjøre det enkelt. Av og til er det små grep som skal til. Norling tok plutselig hensyn til underlaget, til motstanderen, og valgte å spille over midtbanen, over Mohammed som hadde fått lov til å dominere i første omgang. Helt fremme sto to fyrtårn og ga Jervs forsvar kamp på deres egen premisser. Ikke minst fikk Fredrik Haugen lov til å spille i den posisjonen som kler han best, som offensiv midtbanespiller.
Hanstveit: - Kan ikke ta på finskoene på dette underlaget
Fotball er teknikk, det er løpsstyrke, det er dueller, pasninger og gudene vet hva, men på dette nivået er det først og fremst psykologi. Opphentingen, moralen spillerne viste i andre omgang kan være det lille som løfter Brann-spillerne opp av gjørmen.
På torsdag spiller Brann hjemme mot Ranheim. Jeg er ser ikke bort fra at Brann gir oss en liten klem av Brann da. Kanskje til og med et kyss?
Eller hva tror du?
Jerv-kapteinen om Brann-straffen: - Det er utenfor straffefeltet