Hele Fotball-Sverige følger hans svært uvanlige trenerhverdag. Elfsborg, som har norske Henning Hauger på laget, har startet sesongen meget bra og er nummer to på tabellen bak Åge Hareides Malmö. Veien dit har vært lang for trener Klas Ingesson (45).
Ingesson fikk påvist den kroniske blodkreften myelom i 2009, en krefttype som er vanskelig å helbrede og man i verste fall aldri blir kvitt.
— Da jeg fikk beskjeden om sykdommen, raste alt sammen. Det var ikke noe mer igjen enn at «dette går til helvete». Du vet, kreft, man tror det tar to uker og så er alt over. Men for å få en endring i måten å tenke på, så må man helt ned dit. Til slutt var jeg så langt nede fysisk og psykisk at jeg kom fram til at her kan jeg ikke ligge. Jeg må gjøre noe, sier han til avisen Dagens Nyheter.
- Blir gal om jeg bare skal sitte hjemme
Etter en lang kamp med cellegiftkur, ble han i fjor vår frisk etter en stamcelletransplantasjon, men ettervirkningene har fortsatt ikke gitt seg. Ingesson brukte i lang tid krykker på grunn av smerter i benene og skjelettet og i sesonginnledningen har han ledet laget sittende i rullestol på sidelinjen.
— Det går pissdårlig. Senene har fått stryk, jeg har mye betennelser og jeg fikk ikke trent meg opp mellom tilbakefallene. Jeg er jo ingen bodybuilder akkurat, men slik har det blitt, så sånn er det bare. Så lenge kreften ikke kommer tilbake, er det ikke noe problem. Og hvis jeg bare skal sitte hjemme blir jeg gal, sier Ingesson til DN.se.
Les også:
Kreftmarerittet over for Ingesson
Tok på seg for mye
Benskjørheten og smertene begynte da Elfsborg dro på treningsleir til Spania i februar, etter kun noen måneder som trener for klubben.
— Jeg hadde veldig vondt i kroppen etter treningsleieren. Jeg tok i for mye der og skulle være med på alt. Jeg hadde problemer med å reise meg opp og gå, så derfor er det best at jeg bruker rullestolen når det er på sitt verste. Det mest alvorlige er om jeg faller, fordi da er sjansen stor for at jeg brekker et ben, sa Ingesson til Aftonbladet da han begynte med stolen samme måned.Selv om han føler seg stadig sterkere, er det usikkert når han er ute av rullestolen.
— Jeg vet ikke hvor lenge jeg trenger rullestolen. Det viktigste er at jeg ikke ramler og brekker noen ben, og det kan kanskje ta ett år eller to før jeg har fått tilbake styrken i benene og skjellettet. Men så lenge jeg føler meg bra, er det bare å kjøre på i Elfsborg, sier Ingesson.
Irritert
Tidligere denne måneden publiserte lokalavisen Borås Tidning en kronikk der de stilte spørsmål om hvordan Elfsborg skulle håndtere sykdommen og om Ingesson var egnet til å fortsette i jobben. Ingesson svarte i et åpent brev at han var irritert over å bli bedømt for sykdommen.— Nå må det bli slutt på spekuleringene om meg og kreften. Elfsborg og jeg har en avtale om at jobben min er å være trener og jeg har ingen problemer med å gjøre jobben min, verken fysisk eller psykisk. Det er hvert menneskes rett å bli bedømt etter hvem du er og hva du gjør, ikke for at du har en sykdom eller et handikap, skrev treneren.
Sportsdøgnet