Han debuterer på benken mot Standard Liege i europaligaen torsdag. I 2009 startet marerittet for Klas Ingesson (45). Da ble svensken, som avsluttet karrieren med 57 kamper for det svenske landslaget, rammet av blodkreft.

Etter først å ha blitt friskmeldt i 2010, ble det kjent at kreften var tilbake i januar i år. Da gikk Ingesson gjennom en stamcelletransplantasjon, og nå finnes det ikke spor av sykdommen i 45-åringens kropp.

Ny Elfsborg-trener

Mandag ble det kjent at Ingesson er klar for sin først jobb som hovedtrener. Han tar over Elfsborg etter at tidligere Stabæk-sjef Jörgen Lennartsson fikk sparken.

Ingesson kommer fra jobben som trener for klubbens U21-lag.

— Livet er ganske kort, så jeg ville ta sjansen , sa Ingesson til Expressen da han ble presentert av klubben.

Klubben ligger på sjetteplass i den svenske eliteserien.

Den tidligere midtbanespilleren skal i første rekke ha ansvaret for klubben ut sesongen.

— Jeg ser ikke på meg selv som en langtidsløsning ennå, sier han.

Svensken har en lang og suksessrik karriere som spiller bak seg. Han var med på det smått legendariske svenske bronselaget fra VM i 1994, og han spilte blant annet for PSV Eindhoven, Sheffield Wednesday, Bari og Marseille. Han la opp i 2001. ## Bedre enn på lenge

I et intervju med Aftonbladet snakket nylig Ingesson ut om den tøffe kampen mot kreften. Nå ser han lyst på livet igjen etter å ha blitt friskmeldt.

— Så pigg som jeg er nå har jeg ikke vært siden før jeg ble syk. Nå vil jeg gjøre noe hele tiden. Før ville jeg bare sove. Kona klager på at jeg aldri er hjemme. Samtidig sier hun at det er et tegn på at jeg er frisk, sier han.

Ingesson sier at selv om han tror sykdommen er borte for godt, så må han til kontroller resten av livet.

Takker for støtten

I perioden han var syk fikk Ingesson mye støtte fra omgivelsene. Det var uvurderlig, sier han i dag.

- Støtten mens jeg var syk var fantastisk. Folk har kommet bort til meg og gitt meg støtte. Det er noe jeg trengte. En del sa til meg at jeg er laget av stål, men det er jeg virkelig ikke. Man er ikke så stor når man ligger syk. Noen ganger ville jeg bare gi opp. Nå ser jeg bare framover, sier han.

Stamcellene ble donert av en tysk mann.

— Det er fantastisk med mennesker som gir blod eller donerer stamceller og organer. Det var livsviktig for meg. Uten transplantasjonen hadde jeg ikke vært her i dag.