Derfor har han løpt drøye 42 kilometer både i Nord Korea, på Jamaica og Cuba, og nå senest i Tokyo i februar.
I alt ni helmaraton, tre halve— og ett ultramaraton er det blitt på 32-åringen fra Bærum. Han velger sine løp med omhu.
— Jeg er glad i å reise og har lidenskap for det å løpe maraton. Kombinasjonen er blitt min store hobby, sier han.
Som yngre holdt bæringen på med skihopping, med Magnus Moan og Bjørn Einar Romøren som noen av konkurrentene. Men så mistet han motivasjonen etter hvert.
Oma Erichsrud løp sitt første maraton i 2012, den gangen i Oslo. Tre måneder senere sto han på startstreken på Jamaica. Deretter er det gått skritt for skritt mot stadig nye, spennende land.
— Og selv om han har studert fem år i USA, og deretter jobbet seks som aksjemegler for DNB i New York, har han aldri løpt et eneste maraton der.
Velger de spesielle
— Jeg har alltid hatt et ønske om å reise til Iran. Lenge jobbet jeg med å finne ut om det fantes et løp der, og det gjorde det ikke.
Inntil nylig ble han kjent med mulighetene for å delta i Irans første maraton. Selve løpet starter i byen Shiraz som ligger ca. 100 mil sør for hovedstaden Teheran, med målgang i Persepolis - antikk hovedstad i det persiske riket. Det er første gang internasjonale løpere får startnummer.
Oma Erichsrud reiste sist lørdag. Selve løpet går førstkommende lørdag, og det er maksimalt 400 løpere som får lov til å registrere seg. Ifølge The Telegraph deltar det utøvere fra minst 35 forskjellige land.
Han vet i alle fall at en annen nordmann også skal delta, Øystein Roti.
Det ene halvmaratonet han deltok i, var i Sibir. Der var det rett og slett for kaldt for et helmaraton, minus 28 grader.
— Det spesielle var at jeg tre uker før, løp på Jamaica i pluss 30 grader, så klima- og kulturforskjellene ble veldig store, forklarer han.
Religiøs leder vil gjøre sjakk ulovlig: - Det er forbudt i Islam
— Men hvorfor Iran?
— Jeg har hørt mye om Iran, og er spent på de mat og kulturopplevelsene landet har å tilby. Jeg har alltid likt å reise og gjerne til land vi ikke kjenner så godt, og derfor valgte jeg Nord Korea og Cuba. Jeg vet det finnes maratonløp i Afghanistan og Irak også, og kanskje et av de blir det neste på listen.
Han har personlig rekord på 3.13.10 fra Rotterdam, og fikk den etter solide forberedelser.
— I januar 2015 bestemte jeg meg for at jeg skulle løpe fort og ikke bare for opplevelsen. Da skulle jeg gjennomføre alt det som ekspertene mente man måtte for å få opp farten. Det endte med at jeg dro på høydeleir i Iten, Kenya, og trente med Kenyanske eliteløpere. I den perioden frem til løpet i Rotterdam la jeg alt sosialt til side, og trente som en toppidrettsutøver, forteller Oma Erichsrud.
— For meg er forberedelsene vel så viktige og mye verdt. Det å sette seg inn i landet, forberede seg på det som venter, ha en dato å forholde seg til. Maraton er grunnen til at man drar, men alt det andre som skjer ser jeg på som en bonus.
Dommertalentet Fatemeh (22) mener minoritetsjentene trenger hjelp i ung alder
— Men kvinner får ikke være med på løpet i Iran?
— Jeg vet det, og jeg skulle gjerne ønske at kvinner også kunne delta i dette løpet. Men nå er det slik at enkelte land har en annen holdning til nettopp dette, og det er noe både jeg og andre må respektere.
Iran utelukker ikke kvinner fra all idrett, selv om kun menn får delta i det første maratonløpet.
Nasjonen har blant annet kvinner som deltar i fotball, motorsport, taekwondo, sjakk, kampsport, skyting, roing og friidrett. Det er flere restriksjoner for kvinner, men Iran har likevel utøvere som har hevdet seg i internasjonale mesterskap. Under OL i Beijing var det tre kvinner i den iranske troppen.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Lars Tjærnås forteller om masseslagsmålet han selv deltok i som Wimbledon-assistent: