Det er uhyre sjelden en finale er så forventet, nærmest opptegnet, som Tyskland-Spania. Det er historieløst å ikke regne med tyskerne. Og svært mange, blant annet Aftenposten, mente at Spania rett og slett har for mange gode individualister til ikke å være favoritt.
Dersom jeg ikke hadde visst bedre, kunne jeg mistenkt at tyskernes trener Joachim Löw setter opp laget sitt omtrent som en kameratgjeng fordeler posisjoner i parken en torsdag kveld. De gode spiller fremme. De mindre gode bak. Og aller bakerst står han som ble valgt til sist.
Risikokeeper
Jens Lehmann har stort sett brukt det siste året på Arsenals benk til å fortelle alle at han er Guds gave til keeperstanden, en slags "målvaktenes Messias", med tre armer.
Da kan det være greit å se ut som han er nærmere 40, ikke nærmere 80 år, når han får sjansen til å vise seg frem. Jens er en sikkerhetsrisiko for titteltørste tyskere, slik han har fremstått.
I rettferdighetens navn har han heller ikke fått all verdens hjelp av en bakre firer som har hatt store problemer med å håndtere innlegg foran eget mål.
En analyse av Tysklands baklengsmål viser mange likheter. Backer som tillater innlegg, midtstoppere og keeper som flytter seg langsomt, og observerer fare for sent.
Offensivt er tilstanden langt bedre. Kantspillerne er gode én mot én, Klose ser sterk ut i boksen og Ballack er sjef.
Ballsikre
Spania har vunnet alle fem kampene fortjent, og andreomgangen i semifinalen var en rendyrket maktdemonstrasjon.
Trener Luis Aragones har et ansiktsuttrykk som får Chelseas sparkede Avram Grant til å se ut som standupkomiker, men han må ha gjort det meste riktig.
Spanjolene kombinerer god defensiv organisering med stor løpskraft, og er vanskelige å skape sjanser mot. Likevel er det offensivt de imponerer mest, hvor samtlige er ballsikre, pasningssterke og gode én mot én.
Dommen
Her er noen av momentene jeg tror vil avgjøre:
Tyskland har lagt om fra 4-4-2 til 4-2-3-1. Det er helt avgjørende at Klose på topp ikke blir isolert. Spania er normalt fantastiske til å splitte midtstopperne, la Marchena bryte foran og Puyol sikre bak.
Tyskland må få med Klose i oppspillsfasen, ellers blir nemlig også Ballack borte, hans innløp kommer ofte etter støttepasning fra Klose og vending til kant.
Tyskland må lykkes én mot én på kantene. Defensivt må Lahm og Friedrich holde tett. Spesielt Lahm kan få det hett fordi Ramos skaper to mot én bakfra.
Offensivt må Schweinsteiger og Podolski utfordre og komme til innlegg mot Ramos og Capdevilla.
Mot et tysk forsvar i balanse må Spania i større grad rundt enn gjennom . Spanjolene har mange spillere som trives best sentralt.
Venstrebeinte Silva starter for eksempel ofte fra høyre og inn. Spansk bredde er viktig, men ikke helt avgjørende, fordi de har et balltempo og teknikk som også gjør at de kan trenge gjennom et trangt område sentralt.
Spania må unngå for mange tyske dødballer fra farlige posisjoner, og ta ut spesielt Ballack og Klose tidlig i kroppen på dem som kommer.
Her ligger Tysklands kanskje største sjanse til EM tittel nummer fire.
Jeg tror Spania vinner et mesterskap for første gang siden 1964.