Ekstremsportveko er full av unge atleter. Solbrune og muskuløse karer, lokale eller ankommet fra den andre siden av jordkloden. Råsterke og smellvakre damer, fulle av mot og energi, hele tiden klare for noe nytt.
Til tider kan Veko virke som et arrangement for en egen rase, for dem som aldri får utfordringer store nok, for dem som ikke bare er glade i natur og fart og adrenalin, men som har gjort det til noe i nærheten av en religion.
Slik er det jo også, men i tillegg er Veko noe mer. Spør bare Brynjulv Melve (84) der han balanserer mellom trærne, fire-fem meter over bakken. For to timer siden satte han seg på den «ekstreme eldrebussen» sammen med konen Tora Tønder Melve (83). Planen var at pensjonistene skulle få se ulike ekstremsportutøvere i aksjon på nært hold, slik eldrebussen har fungert de tre siste årene.
Sist hun var med på den ekstreme triatlonen, endte Mariann Sæther på operasjonsbordet. Mandag slo hun tilbake.
Nervøs kone
Så kom spørsmålet fra turleder Unni Ytreland om det var noen av deltakerne som ville prøve seg i klatreparken ved Strandaelva i Åsbrekkegjellet. Ingen rakte hånden i været første gang hun spurte, men da bussen nærmet seg parken, løftet Brynjulv Melve forsiktig en finger. Nå er oldefaren godt i gang i løypen, han har en 79-åring foran seg og en trio pensjonistdamer bak seg. Når én først meldte seg, viste det seg nemlig at flere hadde lyst.
— Han hører litt dårlig, så jeg håper han har fått med seg instruksjonene, sier Tora Tønder Melve mens hun nervøs kikker opp mot trærne der mannen befinner seg. Han er selvsagt vel sikret, men det er høyt ned og langt fra enkelt å manøvrere på de dissende treplankene der oppe i høyden. Brynjulv ser ut til å måtte tenke seg godt om før neste parti, mens Stefi Måge allerede har sagt takk for seg etter første del av løypen.- Jeg kjente plutselig at jeg ble skjelven. Da fant jeg det tryggest å stoppe. Jeg har litt høydeskrekk, sier 69-åringen.
Applaus
Det kunne fungert som en advarsel, men resten av gjengen er godt i gang. Brynjulv Melve synes ikke å ha noen angst, og etter hvert finner han ut hvordan han skal løse neste hinder. Han kommer seg over til neste tre, og så til det neste igjen. Til slutt gjenstår bare selve sjarmøretappen, som handler om å slippe seg ut i det fri og seile ned igjen på bakken. Brynjulv Melve snurrer rundt, kommer flytende gjennom luften med ryggen først, og lander til applaus fra resten av passasjerene på eldrebussen.— En stund tenkte jeg at jeg ville miste fotfestet og falle ned fra vaieren. Egentlig var jeg ikke nervøs, for jeg visste at jeg ikke kom til å deise ned i bakken. Men jeg begynte å tenke på hvordan de skulle få tak i meg om jeg ble hengende å dingle, smiler Brynjulv, godt fornøyd med at han benyttet muligheten til å prøve noe nytt.
Militæret på 50-tallet
Det er også Olav Dolve, 79-åringen fra Oslo som er på ferie hos slektninger på Voss.
— Jeg hadde ikke tenkt å være med på klatringen, hvis ikke han hadde meldt seg, sier han i retning Melve.
— Noe lignende har jeg ikke gjort siden militæret på 50-tallet! Sånn sett var det litt dristig, men hvorfor ikke? Jeg så jo disse smårollingene som gjør det så elegant, sier Dolve.Arrangør Unni Ytreland er imponert over hvordan de godt voksne taklet utfordringen.
— Dette var veldig kult, skikkelig stas. Vanligvis handler jo ekstrem eldrebuss om at de bare ser på, men her fikk de delta selv også, sier Ytreland.