«Plan B! Plan B!» skriker Mariann Sæther (34) i det hun nesten blir slengt av sykkelen, men klarer å forhindre et skikkelig fall.
Lektoren på Voss gymnas har allerede gått på trynet i den kalde snøen, på ski ned fra Lønahorgi, 1400 meter over havet.
Nå er hun i ferd med å avslutte etappe to i Ekstremsportvekos helt spesielle form for triatlon: Utforsykling i en løype folk flest vil oppfatte som hasardiøs.Plan B handler om å hoppe av sykkelen og løpe med den ned det aller vanskeligste partiet. Sæther har nemlig vonde minner fra akkurat denne konkurransen, Horgi Ned.
For tre år siden falt hun på sykkelen og skadet leddet mellom kragebenet og skulderbladet. Forbausende nok maktet hun å fullføre konkurransen, men den ble etterfulgt av ambulansetur og en fem timer lang operasjon. Likevel var hun ikke engstelig for å stille opp på nytt.
Mannen med ljåen
— Jeg gjorde jo en feil som førte til at jeg skadet meg den gang. Da hadde jeg akkurat begynt med denne type sykling. Denne gangen har jeg trent mye mer, forklarer Sæther.
Det har tydelig hjulpet. Hun kommer hel gjennom sykkeldelen, slik at bare yndlingsbiten elvepadling gjenstår. Men etter to intense etapper på henholdsvis ski og sykkel er det ikke akkurat en nytelse å måle krefter med Strandaelva. Likevel klarer hun å fullføre på ypperste vis. Sæther kommer i mål som nummer to av de syv i dameklassen.
- Hvor sliten er du nå?
— Enormt. Jeg hadde ikke pulsklokke på meg, men det er sånn at du ser mannen med ljåen når du når kommer i mål. Aller verst er det helt nederst i stryket. Det er en kunst å klare å begrense seg underveis, slik at man fremdeles har krefter til slutten, sier Sæther.
Hun er opprinnelig fra Otta i Gudbrandsdalen, men flyttet til Voss for tre år siden på grunn av padlemulighetene her. Nå har hun permisjon fra lærerjobben for å satse mot VM i elvepadling senere i år.
Slapp skader
Før start var utøverne skeptiske til at arrangøren hadde lagt om fra individuell start til fellesstart, men ifølge Horgi Ned-sjef Asbjørn Skorpen førte ikke det til problemer.
— Dette gikk helt glimrende. Noen fall ble det naturligvis, men ingen alvorlige skader. Det eneste var en som må sjekke noen ribben, sier Skorpen.
Han er imponert over deltakernes allsidighet.— Halvtimen denne konkurransen varer, er trolig den mest intense i livene deres. De som klarer å gjennomføre, er skikkelig godt trent, fastslår Skorpen, som virkelig hadde været på sin side i år.
Det nøt også tre karer på tunet på Afdalsstølen godt av. Lars Afdal, Anders Gjøstein og Jostein Afdal hadde slått seg ned rett utenfor egen stuedør for å studere dem som rennende ned fra fjellet.
— De er spreke! Dette er ungdommer som ikke er utslitte, humrer Lars Afdal.
Lettet
Også Mariann Sæther er i godlune etter målgang, men hun vil ikke snakke om noen personlig revansje tre år etter den kjipe skaden.
— Jeg kom jo i mål sist også. Egentlig er jeg med bare fordi det er et sinnssykt rått konkurranseformat. Jeg liker å være aktiv. Det er drivkraften.
Nå ser hun frem til resten av Veko, ikke minst torsdagens ekstremkonkurranse i padling.
— Jeg er veldig lettet over å ha kommet meg i mål. Veko er alltid et høydepunkt, og et samlingspunkt for likesinnede.