I åtte år har 27-åringen fra Oslo vært instruktør i to ulike treningskjeder. Kausar har aldri møtt en jente i samme rolle, der begge foreldre kommer fra Pakistan.

— Noen få har pakistansk far og mor fra for eksempel Norge eller Tyskland, sier hun.

Mens Kausar hadde sin daglige treningsøkt tirsdag, ble det lagt fremen fersk rapport om idrettsdeltakelse og treningsaktivitet blant 24.000 ungdommer i hovedstaden.

Rapporten har særlig fokus på unge jenter med flerkulturell bakgrunn. Minoritetsjenter har lav deltagelse både i organiserte idrettsaktiviteter og andre former for fysisk aktivitet, og Kausar vet noe om hvorfor:

— For fire-fem år siden var det vanlig at pakistanske mødre og fedre var tilbakeholdne med å la døtrene få trene på et treningssenter. Det hørte ikke med til kulturen deres.

Rapporten ble lagt frem i dag angående osloungdommens treningsvaner. Der sliter man å få med minoritetsjenter. Les mer om saken her:

Sadia Kausar er en av få jenter med pakistansk innvandrerbakgrunn som er instruktør på treningssenter. Foto: JAN T. ESPEDAL

— De var engstelige for at det skulle være mange gutter der. De forestilte seg at guttene ville ta kontakt, og at jentene deres skulle bli manipulert og misbrukt. De var redde for at jentene ville endre livsstil. Noen var veldig religiøse og mente at det ikke egnet seg for jenter å trene med gutter, forteller hun.

Snakket med foreldrene

Instruktøren opplevde også unge jenter som ville trene, fikk problemer med å få overtalt foreldrene sine til å la dem gjøre det.

— Det var også foreldre som ønsket at deres døtre skulle trene, men at døtrene på sin side ikke klarte eller var komfortable med å trene med mange mennesker rundt seg, og spesielt gutter.

Kausar prøvde å tenke ut en fornuftig måte å få løst problemet på.

— Jeg tok en prat med foreldrene og sa: Det er ikke så ille som dere tror.

Trygt når hun var til stede

Kausar ble en døråpner. Foreldrene følte det tryggere hvis hun var på senteret og fulgte opp.

— Jeg sa til mammaer og pappaer at dere kan komme og se hva som skjer på et treningssenter. Jeg fortalte hvor viktig det er at alle trener. Da gikk de med på å la jentene få prøve. Jeg husker et foreldrepar som kom, og at datteren fikk lov til å starte med trening fordi jeg var instruktør. De sa de var trygge på at jenta deres var i gode hender.

Kausar pleide å anbefale gruppetimer i starten, fordi hun der var instruktør.

— Eller at de trente da jeg var til stede. Slik at jeg kunne være tilgjengelig og hjelpe dem.

Stortrives med aktivitet

Sadia Kausar er født i Norge, oppvokst på Romsås. Hun har alltid vært glad i idrett og det å være i aktivitet. Det beste hun visste på skolen var gym. Som tenåring spilte hun basketball i fritiden.

- Hva ledet deg inn på et treningssenter?

— Jeg var stor og rund på ungdomsskolen, da alle skulle være tynne. Flere brukte sykelige metoder for å gå ned i vekt. Det ville jeg ikke. Jeg tenkte at det var mye sunnere å begynne å trene. Foreldrene mine hadde ikke noe imot det. Pappa sa at det fikk jeg bestemme selv.

Kausar ble veldig ivrig på treningssenteret på Romsås. Da en av instruktørene ble syk, ble hun spurt om å overta timen i styrketrening. Det gikk over all forventning. Da gikk det slag i slag med opplæring og kurs. Nå har hun timer i boksing, og er kvalifisert for både spinning, crossfit og styrke.

Ved siden av har hun full jobb som helsefagarbeider i Oslo kommune, der 27-åringen jobber på et sykehjem.

Barrièren lavere i dag

Selv om det fortsatt er pakistanske foreldre som mener at jenter ikke har noe på et treningssenter å gjøre, der begge kjønn har tilgang, mener Kausar at utviklingen har vært til det bedre de siste årene.

— Foreldre vet mye mer i dag om at det er normalt å være i aktivitet. Det er forskjell på å trene og ta vare på helsen sin, og det å drikke og henge ute med dårlig gjenger.

— Jeg har sett ekstreme endringer i foreldrenes tankegang. De ser at det er nødvendig for deres jenter å trene for å holde seg i form og ha en helse som er på topp. Ofte ser vi at mange pakistanske barn spiser for mye, og blir for store. Dermed får de vanskeligheter med å bevege seg, noe som igjen kan føre til helseproblemer. Jeg tror at foreldre har innsett at det å la døtrene trene, ikke minst på et treningssenter, ikke er så ille som de har hatt en tendens til å forestille seg. Derfor er det flere jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn på treningssentrene nå, enn det var bare for få år siden.

Mødre og døtre kommer sammen

Kausar ser også at voksne, pakistanske kvinner så smått begynner å trene, noen ganger sammen med døtrene sine.

— Mange kvinner har vært vant til å være innenfor hjemmets fire vegger. Da ser man for det første ikke hvordan ting endrer seg i samfunnet, fordi alt blir så innelukket. For det andre blir det liten bevegelse fordi de er lite utendørs. Ofte er de mest på kjøkkenet, der det blir timer med matlaging. Holdningen blir dårlig, og det er lite styrke for rygg og knær. Det fører til helseproblemer.

Elixia-instruktøren er glad for at hun kan gi råd og veiledning. Selv tar hun gjerne en treningstime på morgenen etter en nattevakt, før det er hjem for å sove.

— I jobben min er det mange tunge løft. Jeg føler at treningen har hjulpet meg ganske mye. Jeg hadde ikke klart alle løftene hvis jeg ikke var såpass sterk.