GREIBANEN: — Still opp på en rekke her og en rekke der. Kom igjen!
Kommandoen fra kaptein Aasha Pushparajah er klar. Åtte jenter i blå drakter begynner å sende pasninger til hverandre mens de løper seg varme.
Greis juniorlag er allerede kretsmester i Oslo, men er likevel mer enn klare for å slå Korsvoll denne kalde oktoberkvelden i Groruddalen. Laget skiller seg fra mange av jentelagene du ser i norsk fotball. De fleste som spiller, har foreldre som er født i et annet land enn Norge.
Mens bare én av fem minoritetsjenter fra 13 til 19 år i Oslo er med i organisert idrett, er to av fem jenter med etnisk norsk bakgrunn med.
— Jeg håper de tallene blir bedre, at flere jenter blir med,sier 18 år gamle Pushparajah, som ikke har tenkt på de forskjellene selv.
Hun trener tre-fire ganger i uken med laget i tillegg til kamper. Hun er også trener for et lag med åtteåringer.
— Jeg bruker veldig mye tid på fotball, egentlig altfor mye, sier hun og ler.
Sterke reaksjoner etter ny avsløring: - På utenlandsk kalles det korrupsjon
Idretten står sterkt blant ungdom
Anders Bakken, forsker ved NOVA, sier at hovedfunnet i rapporten som legges frem i dag, er at idretten fortsatt har en utrolig sterk posisjon blant ungdom i Oslo.
sier Guro Ødegård i NOVA.
Dette viser tall fra dataundersøkelsen Ung i Oslo 2015, hvor 24.000 elever fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Oslo har deltatt. Velferdsforskningsinstituttet NOVA har kartlagt funnene sammen med Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor og Norges Idrettshøgskole.
Idretten har i mange år jobbet for å inkludere minoritetsungdom bedre. I Oslo har den ikke lyktes.
— Tallene viser en økende polarisering mellom minoritetsjenter og andre ungdommer. Den har vi sett de ti siste årene. Det er vanskelig å overvinne de mekanismene som spiller inn, sier Bakken.
Det er litt færre minoritetsgutter med i idretten i dag enn for 20 år siden. For minoritetsjentene har andelen holdt seg like lave hele tiden.
Andelen som trener i et idrettslag et par ganger i måneden er:
Anahita Sharafi har vært innom både innebandy, håndball, dans og taekwondo, men landet til slutt på fotball. Hun er glad i å løpe, nå har hun jaget ballen for Grei i åtte år.
— Miljøet på laget er kjempebra, alle kommer godt overens og vi spiller bra fotball sammen. Alle kjenner alle, sier 17-åringen som har røtter fra Iran.
Fikk du med deg denne om samme tema? - Vi har et kritthvitt landslag
Flere med som barn
Et positivt funn for idretten er at andelen minoritetsjenter som har vært innom barneidretten, har økt betydelig de siste 20 årene. To av tre har nå trent i et idrettslag i løpet av livet.
Men selv om de har vært med som barn, slutter de fleste før ungdomstiden.
Forskerne har prøvd å finne ut hvorfor det er så store forskjeller. Bakken mener sosioøkonomiske faktorer spiller en stor rolle:
Han konkluderer med at idretten rett og slett ser ut til å passe bedre for ungdom som vokser opp i middelklassefamilier.
sier Ødegård.
Rapporten viser også at de med foreldre som har vært trenere har en større sjanse for å drive med idrett som ungdom.
Skole og idrett
Da forskerne så på sammenhengen mellom skolearbeid og idrettsdeltagelse, fant de at de ungdommene som gjør minst skolearbeid også er minst med i idretten.
— Men når vi spurte dem som har sluttet med å være med i idretten, så ser vi at mange minoritetsjenter – de gjør det langt oftere enn andre ungdommer – sier at de sluttet med idrett for å bruke mer tid på skole. For noen ungdommer så står skole og idrett i et motsetningsforhold, sier Bakken.
Tallene viser at minoritetsungdom er like mye med i organiserte aktiviteter på fritiden, men bruker mer tid på religiøse foreninger og ungdomsklubber.
— Så årsaken kan ikke være at de bare må være hjemme.
Fotballforbundet taper millioner på fiaskoen
Har religion skylda?
Religion kan gi ulike utslag på idrettsdeltagelse.
Både kristne og muslimske gutter er mer med i idrett enn andre gutter. Blant minoritetsjentene er det motsatt blant muslimer.
Tallene er imidlertid ikke entydige, for det er stor variasjon blant de muslimske jentene. Har foreldrene tyrkisk bakgrunn deltar døtrene langt oftere enn om foreldrene har pakistanske eller afghanske røtter.
Veldig få svarer at foreldrene ikke liker at de er med i idrett. De vanligste grunnene ungdommene oppgir er at de ikke vil forplikte seg, eller at de må gjøre mer skolearbeid.
Store krav
Arild Nybakk sier at Grei fotball har jobbet målrettet for å øke andelen minoritetsjenter de siste fire-fem årene. Nå ser de resultater. Det etniske mangfoldet i nedslagsfeltet er stort, det er også de sosioøkonomiske forskjellene.
— Derfor har vi valgt en relativt lav treningsavgift, sier han.
Forskjellen mellom innvandrerforeldre og etnisk norske foreldre som engasjerer seg som trenere og ledere er stor.
— Jeg deler også inntrykket at mange innvandrerforeldre setter veldig sterke krav til jentene sine for å få en utdanning og gjøre det godt på skolen, sier han.
Å få med minoritetsjenter fra de er små, engasjere dem i andre roller enn som spillere, trekke foreldrene tidlig med og møte foreldrene og jentene på deres premisser er hans beste råd til de som vil øke andelen.
Et uttrykk Trump brukte i debatten, vekker harme blant idrettsstjerner
Prøver å inkludere på 15 språk
Norges Idrettsforbund ser at hvis man skal engasjere ungdom med minoritetsbakgrunn, må det skje på deres eget språk.
Skjønt, det som betyr aller mest, er at foreldre får informasjon om hva idretten har å tilby, hva deltagelse i et idrettslag omfatter og hva det koster.
— Derfor gir vi ut brosjyren Bli med! på enda flere språk, totalt 15, sier Anja Veum, utviklingssjef i Norges Idrettsforbund.
Veum synes det er bekymringsfylt at man ikke har klart å få med flere minoritetsjenter. Den utviklingen har stått stille, til tross for mange tiltak.
— Det er flere jenter som er innom idretten, men de dropper ut igjen. Vi må fortsette med å bli enda dyktigere til å ha tilbud som ikke bare går på konkurransedelen, og som er ønsket av ungdommen.
Veum opplyser at Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen har noe av de samme utfordringene, store områder som er minoritetsområder, og der gjennomsnittlig inntekt er lavere enn ellers i byen. Ikke alle familier har råd til medlemskap i et idrettslag.
Har 88 tiltak i sving
Av hovedstadens 650 idrettslag, er det 55 som har fått penger for å drive med inkludering av minoritetsungdom.
— I ungdomsidretten generelt mister idretten både jenter og gutter, men vi er ikke fornøyd med at det er færre jenter med minoritetsbakgrunn som velger å bli i ungdomsårene, sier rådgiver Ingrid Maurstad i Oslo idrettskrets.
- Hva er årsaken til at jenter vegrer seg for å fortsette i idretten?
— Vi ser at de ofte forsvinner når de begynner på videregående, for å satse på skolen. Undersøkelser viser at man ofte er flinkere på skolen hvis man driver med organisert aktivitet. Dessuten er det slik at de med lavere sosioøkonomisk status er mindre med i idretten, enn de med høyere. Der er i større grad innvandrerfamilier som regnes som fattige.
Oslo idrettskrets har 88 pågående inkluderingstiltak rundt omkring i Oslo. Det kan være basketskole for jenter, gratis svømmeopplæring, eller åpen idrettshall. Mange er rettet mot begge kjønn, noen kun for jenter.
Hør siste utgave av Aftenpodden Sport, en sykkel-VM-spesial: Ekspertene enige - Kristoff vinner ikke gull.