Jeg er ikke provosert fordi favorittlaget mitt, QPR, mistet to viktig poeng på overtid. Jeg er provosert av det som normalt provoserer meg mest i livet. Urettferdighet.

Det får ikke hjelpe at det nå "bare" gjelder det viktigste av alt uviktig, nemlig fotball. Det får heller ikke hjelpe at jeg har skrevet om nøyaktig samme tema tidligere. Det gjelder hands.

Jeg har sett tre kamper i dagens runde i PL. Der har jeg sett fire helt avgjørende situasjoner med en ting til felles bli bedømt inkonsekvent. Det bør ikke få fortsette.

Rask gjennomgang av situasjonene for dere som ikke har sett dem.

1: Peter Crouch header i Chris Smallings utstrakte arm. Stoke vil ha straffe, får det ikke.

2: Liverpools Raheem Sterlings innlegg treffer Leicesters Wes Morgan i ansiktet. Liverpool får straffe.

3: Liverpool får straffe igjen etter at ballen har truffet Danny Simpsons utstakte arm.

4: QPRs keeper Robert Green kaster seg ned på utsiden av 16 meter allerede etter rundt ti minutter hjemme mot Swansea og stopper en opplagt målsjanse med armen. Ingen konsekvens fra dommerne.

Bør ikke handle om skjønn

La oss dele disse fire i to. For det er to ting som er grunnen til at jeg skriver dette.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Straffesparket Stoke ikke får og det andre Liverpool får er nesten identiske situasjoner. Ballen kommer fra omtrent like langt hold, armen ballen treffer er omtrent like langt ut fra kroppen. Hvorfor dømmes det da ikke likt?Jeg vet selvsagt svaret. Det handler om dommerens skjønn. Det bør det ikke få lov til.

Jeg har tidligere skrevet konkrete forslag til å gjøre regelen universell. Alt jeg vil er at samme forseelse skal gi samme straff, eventuelt ingen straff.

I disse tilfellene mener jeg at begge er straffe, fordi armen holdes omtrent 90 grader ut fra kroppen. Det er ikke verre enn å si at alle ganger det skjer skal det dømmes hands, uansett avstand, hensikt og andre ting som nå vurderes. Konsekvensen av å ikke gjøre det er å i verste fall tillate at forsvarer går "ut i stjerne", omtrent som en håndballkeeper.

Det er kun to faktorer jeg mener vi trenger å ta hensyn til: Armens vinkel ut fra kroppen, og avstand fra skuddet til ballen treffer. Gjør det, og gjør det likt, så sparer vi en mengde trøbbel.

Videodømming

De to andre er like interessante, men av en annen grunn.

Det er to opplagte feil. Liverpool skulle ikke hatt straffe nummer en, og QPR skulle fått sin keeper utvist. I begge tilfellene må vi gå ut fra at dommeren ikke dømmer fordi han ikke ser situasjonen, ikke fordi han tolker den feil.

Da trenger han hjelp. Han trenger hjelp fra en som bør få mer meningsfulle oppgaver.

Gi fjerdedommeren en skjerm, og myndighet til å korrigere avgjørende og tvilsomme situasjoner.

Ja, jeg snakker om videodømming.

Motstanderne av dette hevder at det tar vekk spontaniteten, og dermed noe av sjarmen. Jeg hevder at de toppen ti sekundene det trenger å ta for å rette en avgjørende feil er noe vi ikke har råd til å la være.

Derfor kjære FIFA. På neste møte må to ting snarest på dagsorden.

Lag handsregelen enklere og universell. Gi 4 dommer en skjerm og den myndighet han trenger for å korrigere avgjørende situasjoner i de øverste ligaene.

Så får heller andre ta seg av den "uhyre viktige oppgaven" å passe på at trenerne ikke tråkker to centimetere over en linje, samt å holde en lystavle med tilleggstid i været.

Fotballen trenger ikke mer tilleggstid før dette er på plass.