15. februar 2015: Anders Fannemel kaster seg ut av hoppet i Vikersund. Han går lavt over kulen for å bevare mest mulig fart utover svevet. På kulspissen møter han oppdriften. Rundt 150-160 meter stiger Fannemel ut av bakken.
Med V-stilen er en skihoppers evne til å fly betraktelig økt. Med en bred og flat skiføring, hodet mellom skituppene og en svak krumming i ryggen blir Fannemel som en flyvinge. Aerodynamikken gjør at han får et løft. Fannemels teknikk, både på hoppkanten og i luften, gjør at han flyr litt lenger enn alle andre denne dagen.
På 251,5 meter lander Fannemel. En kvart kilometer. Han forbedrer Peter Prevc' verdensrekord med halvannen meter. Fannemel, hoppsjefen, arrangøren, publikum og alle andre jubler som galninger: Verdensrekorden er nok en gang satt i Vikersund.
Da skiene ble til vinger: Slik har hoppteknikken utviklet seg
Å hoppe lengre og lengre har alltid vært et mål, en drøm og et sug i hoppsporten. Et sug etter å tøye strikken enda litt lenger enn det man trodde var mulig. Slik er det for små talenter — og slik er det i eliten.
Forbød nordmennene å hoppe
Historien om skiflyvning starter på 30-tallet. I 1934 setter Birger Ruud verdensrekord med 92 meter i Planica. I daværende Jugoslavia har de bygget verdens største hoppbakke i Velikanka ("giganten"), men Det internasjonale skiforbundet (FIS) liker ikke utviklingen og forbyr bakker med K-punkt større enn 80 meter.
Inntil videre ignorerer både arrangørene og hopperne forbudet. Sepp Bradl blir den første til å hoppe over 100 meter på ski, med nordmennene som tilskuere. Norges Skiforbund er også imot utviklingen, og de norske hopperne får ikke hoppe dette rennet.
Etter det historiske hoppet blir bakken i Planica stengt av FIS. Derfor finner personligheter i det jugoslaviske skiforbundet på en ny gren: Skiflyvning.
Det kommer til å bli et rotterace når vi kommer til Planica til våren. Clas Brede Bråthen
— Man vet aldri
Jakten på verdensrekorden startet for alvor etter krigen. Planica, Oberstdorf og Kulm arrangerte alle skiflyvningsuker. Etter hvert meldte også Vikersund seg på. På denne tiden vekslet alle bakkene hyppig på å ha verdensrekorden.
I årene mellom 1987 og 2011 var det imidlertid kun i Slovenia verdensrekordene ble satt. Kun Planica utfordret regelverket.
Etter en intern kamp i Norge mellom Vikersund og Rødkleiva i Oslo, sto den nye Vikersundbaken til 80 millioner kroner klar i 2011. Der hoppet Johan Remen Evensen ned til ny verdensrekord. Etter 24 år med Planica-dominans ble rekorden igjen tatt fra slovenerne. Og Vikersund fikk sin første verdensrekord på 44 år.
Se hvordan skiflyvning har utviklet seg:
I fjor vinter ble bakken nok en gang historisk. Peter Prevc hoppet 250 meter, før Anders Fannemel la på halvannen meter dagen derpå.
I Slovenia kjemper de for å ta tilbake rekorden. Slovenerne utvidet sin bakke til fjorårets konkurranse. Peter Prevc satte nedslag på 248,5 meter med dårlige forhold.Nå er kampen om verdensrekorden for alvor i gang igjen.
— Vi vil ha verdensrekorden tilbake. Drømmen er at Prevc tar den tilbake til Slovenia til våren. Om det ikke skjer i år, så skal det skje en eller annen gang i fremtiden, sier Tomi Trbovc i organisasjonen i Planica.
- Hvor langt kan man hoppe i Planica?
— Det handler ikke bare om bakken, men gode forhold, god vind, rett hopper og rett mentalitet hos hopperen. Det er tvilsomt at det kan hoppes 260 meter, men tre meter lenger enn i fjor bør være mulig. Da jeg gikk opp unnarennet i Vikersund hadde jeg aldri trodd det kunne hoppes lenger enn 243 meter, så plutselig gjorde det det. Man vet aldri, sier Trbovc.
Skuffende å miste rekorden
Bakken i Vikersund ble faktisk tegnet av slovenske Janez (far) og Sebastian (sønn) Gorisek– som også har tegnet bakken i Planica.
— Det er en form for skuffelse om vi mister verdensrekorden, men det er bra for utviklingen til sporten at den flyttes rundt omkring. Det er en "fight" om verdensrekorden, men vi har et vennskapelig forhold til Planica. Gorisek var her når det ble hoppet 250 meter her i fjor, og sto rørt på sletta, sier Stig Halmstad, leder i Vikersund-organisasjonen.
I tillegg til at slovenerne tørster etter å ta verdensrekorden tilbake, sto det også en ny bakke klar i Kulm i fjor. Også i Oberstdorf jobbes det akkurat nå å utvide bakken. Den skal stå klar til prøve-VM neste vinter. Likevel virker ikke Kulm og Oberstdorf å ta ut maks av regelverket. Kampen står mellom Vikersund og Planica.
— Det kommer til å bli et rotterace når vi kommer til Planica til våren. Nå har de vært fem år uten verdensrekord, og det er for mye for folket der nede i Slovenia. Og ja, det går an å sette verdensrekord der nede, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen.
Tvilsomt med rekord
Vikersund har riktig nok en fordel kontra Planica. Vikersund ligger lavt over havet, i motsetning til Planica. Der blir luften tynn og egner seg dårlig til å fly på.
I tillegg arrangeres rennene i Vikersund i februar, og det er ofte langt kaldere enn i mars. Det gjør at luften blir tjukkere og egner seg veldig godt til å fly på.
Men flere ting tyder på at FIS ikke er interessert i at verdensrekorden skal forbedres i Vikersund denne helgen.
I fjor var hoppet konstruert slik at hopperne gikk ekstremt lavt over kulen, fikk med seg mye fart og kunne stikke ut av bakken mot slutten av svevet.
Til årets konkurranse er vinkelen på hoppet rettet opp med en halv grad. Tanken bak denne justeringen er at hopperne, i teorien, skal få en litt høyere svevkurve, slik at flere kommer seg over kulen. Dette vil derimot gjøre at hopperne faller ned litt tidligere.
— Er det mulig å sette verdensrekord i år på tross av endringen?
— Normalt skal man ikke kunne hoppe ned mot 250 meter med denne innstillingen på hoppet. Det blir nok ingen verdensrekord, men mange lange hopp. Dessuten avhenger jo dette selvsagt av utøver, forhold og andre faktorer. Ikke bare bakken, sier renndirektør i FIS, Walter Hofer (60).
Etter fredagens konkurranse er hopperne samtemst:
- Ja, her er det mulig med verdensrekord
— Det settes jo bakkerekorder rundt omkring i år også. Både utstyret, hoppteknikken og flyegenskapene til hopperne er på et så høyt nivå at det gjør det mulig å ta det et steg videre, sier Bråthen.
Prøvehopper hoppet 240 meter i Vikersund torsdag kveld. Les mer her!
Kunne hoppet 260 meter
Hvor langt kan man egentlig hoppe på ski? Hvordan vil utviklingen være videre?
Historien forteller om et regelverk som stadig blir tøyd, og et skiforbund som forsøker så godt de kan å hindre utviklingen. Flere ganger har FIS satt en stopper for hvor store bakker som kan bygges.
K80-grensen på 30-tallet, som gjorde at jugoslaverne fant opp skiflyvning. Planica avholder uoffisielle skiflyvningsuker.
I 1951 anerkjenner FIS skiflyvning. De godtar bakker opp til K120, og skiflyvningsukene kommer inn under FIS.
En rask utvikling og flere stygge fall på 80-tallet gjør at FIS bestemmer seg for at ingen hopp over 191 meter skal bli målt – eller gitt poeng for.
På det lengste hoppes det 209 meter (Espen Bredesen i 1994). Uoffisielt. Lengdene blir målt med målebånd. Dette førte i 1994 til at Robert Cecon ble frarøvet en sølvmedalje i VM i skiflyvning. Espen Bredesen gav fra seg sin medalje til Cecon. Regelen ble etter dette fjernet.
I moderne tid er det regelen som regulerer høydeforskjellen mellom hoppkanten og fallgrensen som har hindret utviklingen av bakker.
Fram til 2010 sa regelen at høydeforskjellen maks kunne være 130 meter. På grunn av byggingen av den nye Vikersundbakken ble regelverekt utvided til 135 meter, noe som på sikt skulle tillate hopp mot 250 meter.
Clas Brede Bråthen tviler på at dette regelverket blir utvidet på 15 år.
— Det går i slike sykluser. Dessuten ønsker man ikke å ta ut maks av det man kan gjøre på kortest mulig tid. Det må gå sakte, men sikkert. I tillegg gikk det nok litt fort fra 239 til 251,5 meter, sier han.
Renndirektør Hofer tror det kunne vært mulig å hoppe ned mot 260 eller 270 meter, om bakkene bygges ut, allerede nå, men sier at de ikke ønsker det.
Vil ha lavere fart
— Jeg har mer lyst til å jobbe for at vi kan hoppe like langt med lavere hastighet, enn å ta ut maks i lengde, sier Hofer.
Farten hopperne har når de lander er allerede oppe i 120–130 kilometer i timen.
— Samtidig kan vi ikke stoppe utviklingen. Fremtiden er åpen. Men nå, slik utstyr, fart og sikkerhet er, så er vi på et optimalt nivå. Vikersund har i år en glimrende mulighet til å vise frem hvor spennende skiflyvning kan være, selv uten å sette verdensrekord, sier Hofer.
Halmstad i Vikersund forteller at det viktigste er sikkerheten.
— Så er vi selvfølgelig glad i lange lengder og vi ønsker å ha bakken i en stand som gjør at vi kan hoppe så langt som er mulig, lov og sikkert, sier han.
Vil du ha mer om hopp?
Da skiene ble til vinger: Slik har hoppteknikken utviklet seg
NRK-ekspert om Forfang: – Fryktelig mye utur!
Nordmennene skuffet på hjemmebane
Hør siste episode av Aftenpodden Sport som denne uken handler om dopingspørsmål mot norsk dominans, svensk ski-tyveri i Kollen og Høgmos ferd mot giljotinen: