31-åringen Marthe Katrine Myhre tok sin tredje seier i Oslo maraton, i det som ga NM-gull i hennes maraton nummer 13. Tidligere kjempet Myhre hardt i skiløypa, der Marit Bjørgen, Kristin Størmer Steira og Vibeke Skofterud var de store. Myhre fikk også gå verdenscupløp i langrenn, men fordi hun var like bak de aller beste, kom hun ikke på landslaget.

— Det var ikke noe lag som ville ha jenter den gangen, sier Myhre, som om det var veldig lenge siden. Det er det ikke. Hun ga seg som 26-27-åring, og som hun selv sier:

— De fem siste årene har det skjedd veldig mye. Nå får jentene tilbud om å være med på team.

Tøft å være ensom ulv

Her er Katrine Marthe Myhre ferdig med 30 km fri teknikk i verdenscupen i Holmenkollen. Foto: NTB Scanpix

Jenta bosatt i Hunndalen utenfor Gjøvik, prøvde lenge å satse alene.— Jeg reiste på egenhånd til renn, men på ett eller annet tidspunkt blir det en grense for hvor mye tid, ressurser og penger jeg kan få av far, ler hun.

Myhre måtte innse at selv om hun satset profesjonelt, var ikke det hun godt nok for å komme med i det gode selskap.

— Det var litt tøft i starten da jeg la skiene på hylla, men jeg er glad nå for at det har gått så bra med løpingen, sier hun.

Oslo Maraton presenterte seg fra sin beste side lørdag, og Myhre tok kommandoen fra start. I mål var hun inne på 2.43,31, og hun forebedret sin egen rekord med mer enn minuttet. Persen er på 2.40,00.

— Jeg hadde en veldig bra dag, og jeg er bedre trent enn tidligere, forklarer hun.

Alt stemte denne dagen

Planen gikk som smurt, i det som blir regnet for en tøff løype. Hun følte seg pigg hele veien.

— Jeg har jobbet så hardt mot denne dagen, og nå ser jeg fremover. Det er VM neste år.

Hun fikk være med i EM i fjor, uten å overbevise, men ser at treningen over år, og fortsatt høy motivasjon kan føre enda lenger. OL om fire år virker også forlokkende. Men hun har full jobb som lærer, og dermed er det mange biter som skal passe inn i puslespillet.

— Det er være langrennsløper i toppen, og friidrettsutøver, er som natt og dag, mener Myhre.

Hun tenker på støtteapparat, sponsorer, gode hjelpere og interesse fra mediene.

Myhre er glad for at dyktige langrennsløpere i Norge, ikke minst på kvinnesiden, får langt flere tilbud og muligheter.

Hun er fornøyd med sin egen tilværelse, og toppen er på ingen måte nådd.