HAMAR (Aftenposten): En kopp kaffe og et spydkast til rett tid i riktig stevne gjorde Egil Danielsens navn udødelig.
Tre år gammel ble Egil Danielsen plassert på barnehjem. Inni ham vokste det frem en ønske om å vise seg frem. Først gjorde han det med å stå på hendene der folk flest ikke engang våget å stå på bena. Som for eksempel på pipa på et hustak.
Men vi husker ham best da han viste seg frem i Melbourne i 1956. Med sine 82 år er han den eldste av våre gullvinnere fra sommer-OL. Han er litt dårlig til bens etter et hjerneslag i fjor, men blir stadig bedre. Og hukommelsen om gamle idrettsminner sitter som gullkastet og verdensrekorden på Cricket Ground i Melbourne 26. november 1956. Husk 85,71 – så kan du gjøre suksess på quizlaget ditt!
MER OM OL:
3300 timer med OL på TV 2: - Blir ikke mye Copacabana på meg
Russland-topp: Over 250 russere har fått klarsignal til OL
Kastet bort ballen
Historiene sitter løst hos Danielsen hjemme i stua i Røreks gate i Hamar, der fru Kari også bidrar. Han blir fortsatt husket for prestasjonen i Australia for 60 år siden, der han tok Norges eneste gull. Så sent som i London-OL var han hedersgjest på tribunen, og han var på plass under elitestevnet i Hamar i mai. Men OL i Rio skal han følge på TV-skjermen.
TV-en er god å ha for en som slo gjennom da radioen rådet, og gullkastet i Melbourne gikk ut på kortbølgen med Halfdan Hegtun som engasjert reporter.Da hadde Danielsen forlengst sluttet å gå på hendene og begynte å bruke dem til kast i stedet. Talentet viste han allerede da han skulle ta idrettsmerket på skolen og kastet ballen over skoleplassen og inn i skauen.
– Du får bli spydkaster du, formante læreren.
Den gang hørte man på lærerne.
LES OGSÅ:
- Urettferdige avgjørelser er vanskeligst å takle
I dag arrangerer Russland sitt eget «OL»
Fikk bli i militæret
Den gang var det også stas å bli tatt inn i militæret. Danielsen slet med en krokete arm akkurat da inntaket skulle gjøres og ble avvist – før han tryglet om å få vise at han kunne kaste en granat hvis det skulle bli krig. Granaten ble slengt 80 meter, og det var ikke lenger noe diskusjon om at hamarsingen ikke kunne brukes.
Ellers var han beskjeden, og han fikk en kamerat til å spørre om Odd Mæhlum (Hamar-kar som ble nummer fem i spyd under London-OL 1948) kunne lære ham litt teknikk.
Med Danielsens kasttalent og Mæhlums instruksjon ble grunnlaget lagt, men unge Egil var nysgjerrig og kontaktet også bokseren Otto von Porat og en fekter i Oslo for å hente lærdom.
– Det kan være noe å lære av andre idretter. Av fekteren lærte jeg en strikkbevegelse med armen, og da jeg så Porat bokse, skjønte jeg hvor mye kraft det lå i hoften, forteller Danielsen, som ble belønnet med jobb i brannvesenet i Hamar da han kom hjem. Etter noen år ble han også brannmester.
Kaffe gjorde susen
OL-mesteren skryter av oppladningen i 1956. Den ble lagt til den norske gården Konnerud utenfor Melbourne.
– Oppholdet der fikk tankene vekk fra det som skulle komme – helt til daværende friidrettspresident Aage Møst kom bort til meg og sa: I morgen er det OL.
Etter tre omganger trodde Danielsen har var nummer syv og at OL var over. Men en russer viste med tegnspråket at hamarsingen var nummer seks. Og så gjorde favoritten Janusz Sidlo kanskje det han angret på i etterkant. Han anbefalte Danielsen et rødt spyd han selv hadde kastet med.
Om Danielsen skrøt av oppladningen før lekene begynte, var han ikke like imponert over at ingen av lederne hadde tenkt på at han burde ha hatt med noe drikke inn på den varme stadion. Han gikk rundt og spurte om noen hadde noe, men fikk ikke napp før han traff på franskmannen Michel Macquet som tilbød kaffe.
– Jeg hadde aldri drukket kaffe i hele mitt liv og fikk et "nytt" hode. Det ble full tenning.
Så gikk Danielsen ut i fjerde omgang og kastet 85,71. Ny verdensrekord!
OL 2016 tar Egil Danielsen foran TV-en – med et optimistisk syn på norske muligheter.
– Tufte tar sølv, Tysse har sjansen når russerne er borte, og vi har en skummel bryter. Det blir to gull!