I dag har Brann assistenter i tre nøkkelroller som daglig leder, sportssjef og trener. Det siste er naturlig i og med at det er kun timer siden Rikard Norling fikk sparken. Men alt hører sammen. For at Brann skal få en velfungerende organisasjon på plass, må de begynne i riktig ende. Og det haster.

FERDIG: Rikard Norlings dager i Brann er over. FOTO: Ned Alley, NTB Scanpix

I mine øyne må Brann begynne på toppen. Helt siden det famøse møtet i fjor, da Roald Bruun-Hanssen gikk av, har klubben manglet en daglig leder. Denne stillingen må straks besettes. Sett utenfra virker det som Vibeke Johannesen har gjort en helt grei jobb.

Hun har investorenes tillit, og har over lang tid arbeidet opp mot sponsorer og støttespillere. Hva med å ansette henne? Hvis styret mener hun ikke er kvalifisert, har det i snart et halvt år vært arbeidet med å utrede andre kandidater: Bli ferdig — ta et valg.

Fungerende sportssjef Rune Soltvedt sier Brann vil ha ny trener på plass så fort som mulig. Foto: Bjørn Erik Larsen

Deretter må klubben ansette en sportssjef. Her er situasjonen ganske identisk. Rune Soltvedt har skjøttet en jobb han i utgangspunktet hadde få forutsetninger til å utføre. Han har stått på og gjort det, etter beste evne. Jeg kan ikke si jeg er imponert over det Soltvedt hittil har fått til, men han har hatt fem måneder på seg. Er han rett mann, eller skal Brann finne en annen som er bedre kvalifisert. Samme her: Bli ferdig — ta et valg.Først når dette er på plass, kan Brann ansette en trener. Fordi det er sportssjefens jobb. Slik det er nå, holder en konstituert sportssjef på med å finne en ny permanent trener til Brann. Det er gal rekkefølge, i mine øyne.

Da må man i det minste ansette Soltvedt først. Da har jeg ingen innsigelser.

Det har bokstavelig talt gått vinter og vår før Brann har fått på plass vitale funksjoner. Klubben har en gyllen mulighet til å starte på nytt. De kan velge retning, stake ut kurs og følge en ny, rød tråd.

Brann er en fotballklubb som er avhengig av resultater fra kamp til kamp. Det krever en organisasjon som er velfungerende, dynamisk, og som kan ta viktige avgjørelser fra dag til dag.

En ny daglig leder burde så være med i prosessen med å finne sportssjef, som igjen bør være den sentrale i jakten på ny trener. Med disse tre stillingene har Brann en mulighet til å kunne starte arbeidet med å bygge opp klubben igjen med blanke ark. Men det haster.

Tempoet Brann jakter sine nye ressurspersoner i, ligner mer på en statlig bedrift uten nevneverdig hastverk, enn en fotballklubb som sliter i motgang langt inne i en sesong på nivå to.

Jeg håper det at Brann endelig tok til fornuft og kvittet seg med en trener som ikke har fungert som forventet i lang tid, er et tegn på at det er tid for handling og opprydding. Rundt de fleste av byens lunsjbord går diskusjonen om hvem som bør bli Branns nye trener. Inne i styrerommet på Stadion håper jeg de ser en treneransettelse i en større sammenheng.

Jeg håper Brann-styret har tungen bent i munnen og ser at rekkefølgen på ansettelsen av tre nøkkelpersoner ikke er av uvesentlig betydning for klubbens fremtid.