Selv sjarmen til Rikard Norling var ikke nok til å unngå at han fikk sparken.
I går gjorde det nye Brann-styret jobben det gamle styret burde gjort for et halvt år siden – å avskjedige Norling. Den beslutningen kan umulig ha kommet overraskende på dem som følger Brann tett.
Rikard Norling kom til Bergen med et lignende prosjekt som han hadde lyktes med i Malmø. Det skulle imidlertid vise seg at forskjellen på svensk og norsk fotball var større enn Norling ante.Å bygge et delvis nytt lag rundt fotballideene til Norling, hørtes i utgangspunktet spennende ut. Derfor var det lett for de fleste å se fremtiden lyst i møte da han ble hentet fra Malmø.
Men realitetene viste etter hvert at Norling vinglet i det meste, og han klarte aldri å få en sammensatt spillergruppe til å følge hans filosofi.
VIDEO: Norlings tid i Brann
Allerede etter den første seriekampen viste Norling mangel på ro og rutine da han vraket Erlend Hanstveit. Kapteinen ble sendt på benken og kom aldri siden til å spille noen vesentlig rolle i prosjekt Norling. Dermed ikke sagt at Hanstveit nødvendigvis ville blitt noen redningsmann, men det var et urovekkende sterkt signal på at her var en usikker fra dag én om valg av materiell, og strategi.
Siden har det ballet på seg med store og små feil, og kombinert med en naiv spillestil, kom aldri de resultatene alle i rødt ventet på.
Selv i årets sesong har det vært mange merkelige disposisjoner, og flere svake kamper. Det i en divisjon der det bør forventes at Brann skal dominere. I stedet forlater Norling et Brann-lag som er en middelhavsfarer i 1. divisjon.
Derfor var det av avgjørende betydning at Brann-styret handlet raskt. Fortsatt gjenstår to tredeler av sesongen, og det er tid til å få skuten på rett kjøl igjen. Punkt en i den prosessen var å si takk og farvel til Norling.
Rikard Norling kom, så og forsøkte, men lyktes med lite. Derfor er det bare å ønske ham lykke til videre. Fotballen kan vær en tøff arena, ikke minst for trenere. Men det vet alle dem som forlater familien hjemme og satser på en karriere et annet sted. De vet at det er en relativt stor risiko for ikke å lykkes. Men de bør også vite at de kanskje får det til i en annen klubb.
Det store spørsmålet nå er så hvem som skal ta opp hansken etter Norling?
I utgangspunktet bør en kanskje vektlegge kjennskap til norsk fotball som et absolutt kriterium, men fotballverden er så kompleks at det ikke alltid er nødvendig med den kunnskapen heller. Se bare på hva Bob Bradley har fått til i Stabæk.
Kanskje kan det også være smart av Brann å tenke på kort, og lengre sikt – samtidig. Brann har hatt en lang historie med å gi trenere lange kontrakter, noe som slett ikke er nødvendig.
De fleste trenere i den norske andedammen vil gjerne forsøke seg i Brann. Derfor kan det være mulig for Brann å gi en trener ansvaret for resten av sesongen for å se om han duger. Så kan en etter sesongen bruke mer tid på å finne den som kan lede Brann de neste årene.
Hvem det blir får tiden vise, men for meg er det vel så viktig å finne en trener som skjønner hva som må til i dagens fotball for å oppnå resultater.
Jeg kjenner knapt til noen lag som har suksess uten å vise vilje, evne og mot til å presse motstandere høyt på banen, og samtidig ta raske kontringer.
Er det noe Brann må prioritere så er det å få spillere med større tempo inn på laget. Brann under Norling har vært lett å lese, og det har ikke vært vrient å finne mottrekk, rett og slett fordi Brann har manglet tempo i spillet sitt i de aller fleste kamper siden Norling kom.
For Brann-styret blir det uhyre viktig å gjøre de rette valgene den kommende tiden. Brann skriker etter mangelen på en sportssjef, og den jobben bør sees på i sammenheng med en ny trener.
Det Brann trenger er en sterk sportslig duo i en ny trener og en sportssjef som kan ta klubben videre. De valgene avgjør om og når Brann igjen kan bli å se som et topplag i Norge.