Det er en blek og tung tid for en Glimt-supporter. Kun negative tanker for tiden. Men da er det greit og også være glad i god fotball. Og ikke minst gode historier. Glimt står nærme mitt hjerte, men aller nærmest står selve fotballen. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Og jeg vil bruke denne spalten til å hylle et bitte lite lag fra Buskerud. Egentlig kunne jeg hyllet flere klubber i Tippeligaen. Rosenborg har vært fantastiske. Stabæk har vært helt fenomenale. Molde har vist angrepsfotball i verdensklasse, og det samme har Strømsgodset og Vålerenga. Men det er en klubb jeg har bitt meg ekstra godt merke i. En klubb som på mange områder har minnet litt om Bodø/Glimt, slik som Bodø/Glimt var før.

Minner om Bodø/Glimt

Mjøndalen er klubben. Nyopprykket lag. Hvorfor de minner om Glimt? Glimt for noen år siden, altså. Da vi faktisk spilte fotball. Fordi vi rykket opp i 2007, og i sesongen 2008 kom vi på fjerdeplass! For en herlig tid. Og så rykket vi riktig nok ned i 2009 da. Men Mjøndalen har mye av det som Glimt hadde i sesongen 2008. Mjøndalen, som blir husket på hvert eneste tun, tenner fyr i et fotballhjerte. Så mye lidenskap som spillerne har for klubben, det skal du lete lenge etter. Gutta i brunt er der for å spille for Mjøndalen. De gir 110 prosent i hver eneste kamp. De elsker klubben de spiller for. Det lyser kampvilje i øynene på spillerne. Det er rett og slett herlig å se på.

Jeg har ledd av dem

Uavgjort mot toppklubber som Odd og Strømsgodset. Fantastiske resultater i mine øyne. De har selvfølgelig gått på noen tap, men de er nyopprykket. Det er lov. Men de to siste kampene har rett og slett vært magiske. Ut av en annen verden. Helt enestående. Vilje, lidenskap og god fotball. Jeg har sittet i sofaen foran fjernsynet og bare ledd over at det virkelig er mulig. To kamper på rad.

De ligger under mot Tromsø. 0-2 etter halvtimen. Ting virker nesten tapt. Så får de en redusering. Men Tromsø scorer rett etter pause. Ting virker igjen å være over. Men Mjøndalen gir aldri opp. De får 2-3. De får 3-3. Og på overtid av kampen klarer de jaggu meg å få inn vinnermålet. Bernstein putter 4-3 og hele Mjøndalen tar fyr. For en vinnerglede. For et lag.

Skal ikke være mulig

Og så møter de Rosenborg. En kamp trønderne absolutt skal vinne, og spesielt når de leder 0-2 etter tjueto minutter. Mot et så bra lag som Rosenborg, så skal det ikke være noen vei tilbake. Men husk, det er miniputtlaget i brunt som står på andre siden. Aldri undervurder Mjøndalen, lillebror av Strømsgodset. 1-2. Vi skjønner alle at det er noe på gang. Og like før pause får de også 2-2. Rosenborg har sjanser nok til å avgjøre kampen i andre omgang, men de møter et lag i flytsonen. Det er vanskelig. Og på overtid gjør Bernstein det igjen. Fire mål på to kamper for stopperen, og Mjøndalen vinner 3-2! Det er nesten ikke til å tro. Det skal ikke være mulig. Men med så mye fightervilje så er faktisk alt mulig. Går du i krigen med hjertet, så kan du faktisk vinne.

Vi er et møkkelag

Herre min hatt for et lag. For en historie de har, og for en historie de fortsatt skriver på. Det er magi fra A til Å. Det er fotball på sitt beste. Det er ikke over før den feite damen synger. I fotball kan alt skje. Ballen er rund. Alle fotballutrykk kommer frem. Alle superlativer til en enkelt klubb.

Hvorfor kan ikke Glimt også gjøre det slik? Vinne på innsats og lidenskap. Gjøre absolutt alt for supporterne. Mjøndalen er det eneste laget som har færre tilskuere på kamp enn oss, og likevel klarer de det. Det er ingenting som står i veien for dem. Mjøndalen har gitt meg troen på at alt er mulig.

Også det faktum at Glimt enda kan klare det. Vi er et møkkalag for tiden, men kan bruntrøyene klare det så kan også gultrøyene klare det. Jeg håper i alle fall det. Jeg håper.