Nesten alle idrettsutøvere i dag, uavhengig av sport, driver med en eller annen form for styrketrening. Dette gjelder maratonløpere, syklister, langrennsløpere, fotballspillere og mange andre. De som trener styrke blir raskere, sterkere, mer mobile og mindre utsatt for skader sammenlignet med de som ikke gjør det.

Likevel er det ikke uvanlig å høre om en idrettsutøver som ble tregere etter å ha begynt med styrketrening. Svaret på spørsmålet om «vil styrketrening gjøre deg tregere?» er nyansert, som mye annet innen trening: «Det kommer an på».

Bevegelseslovene

Hva er sammenhengen mellom styrketrening, kraftutvikling og hurtighet?

Sammenhengen mellom kraft og hastighet ble først beskrevet i fysikken i 1687, gjennom Newtons bevegelseslover. Enkelt forklart er det en direkte sammenheng mellom hastigheten til et objekt, massen på objektet og kraften som virker på objektet. Når det kommer til muskelens evne til å produsere kraft, vet vi også at kraftproduksjonen blir lavere ved økende kontraksjonshastighet. Evnen til å være hurtig er derfor avhengig av både muskelens evne til å produsere kraft ved varierende kontraksjonshastigheter og massen til objektet man skal forflytte.

Allerede her har man mye av svaret om styrketrening gjør deg tregere. Øker man muskelens evne for kraftproduksjon, økes potensialet for å forflytte et objekt raskere. Øker man massen på objektet man skal forflytte, uten å endre kraftproduksjon, vil hastigheten til objektet reduseres.

Dette leder naturlig videre til spørsmålene: Vil styrketrening gjøre selve muskelkontraksjon tregere? Og vil styrketrening øke kroppsmassen slik at man blir tregere?

Det er mye man fortsatt ikke vet innen idrettsvitenskap, men veldig mye tyder på at musklene ikke blir tregere, snarere tvert imot. En rekke studier viser at evnen til å produsere kraft på både lave og høye hastigheter øker etter styrketrening.

Hva skal forflyttes?

Når det kommer til masse og hastighet, er det avhengig om man skal forflytte et eksternt objekt eller sin egen kroppsmasse. For en kulestøter er det ingen utfordring å øke muskelmassen, da prestasjon er avhengig av hastigheten på kulen og ikke kroppsmassen. Snakker man om en sprinter, er kroppsmassen mer avgjørende. Her er bildet mer kompleks, og en stor mengde muskelmasse er ikke nødvendigvis gunstig for hurtigheten.

Dette er veldig tydelig hvis man ser på de som er best i verden. 100-metersprintere er muskuløse med relativt lav kroppsmasse, mens kulestøterne er vesentlig større og har mer muskelmasse. Erfaringen flere trenere og utøvere har ved å bli trege av styrketrening, kommer mest sannsynlig fra det å legge på seg unødvendig mengde muskelmasse.

Burde man da unngå styrketrening i frykt for å legge på seg muskelmasse?

Det er meget mulig at noen idrettsutøvere ville hatt fordel av mindre styrketrening. Men for flesteparten er dette ikke tilfelle. Ta for eksempel Erling Braut Haaland, som tidligere uttalte å ha økt hurtigheten etter å ha lagt på seg åtte kilo over en periode med en form for styrketrening. Lignende ser man også gjennomgående i forskningen, de fleste blir raskere av styrketrening, selv om man øker muskelmassen. Oppsummert kan styrketrening i noen tilfeller gjøre deg tregere, men for de aller fleste vil det ha motsatt effekt, og heller gjøre deg kjappere.

Referanser:

Andersen, J. L., & Aagaard, P. (2010). Effects of strength training on muscle fiber types and size; consequences for athletes training for high‐intensity sport. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 20, 32-38.

Moss, B. M., Refsnes, P. E., Abildgaard, A., Nicolaysen, K., & Jensen, J. (1997). Effects of maximal effort strength training with different loads on dynamic strength, cross-sectional area, load-power and load-velocity relationships. European journal of applied physiology and occupational physiology, 75(3), 193-199.

Suchomel, T. J., Nimphius, S., & Stone, M. H. (2016). The importance of muscular strength in athletic performance. Sports medicine, 46 (10), 1419-1449.

https://www.nrk.no/sport/haalands-forvandling_-styrkeokter-med-_hemmelig_-trener-1.15516374

foto
Kolbjørn Andreas Lindberg er stipendiat ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, UiA. E-post: kolbjorn.a.lindberg@uia.no Foto: UiA