Premierenervene har lagt seg. Kampene utspiller seg som rimelig alminnelige fotballkamper, som de kunne se ut da vi spilte i toppen av 1. divisjon.Er dette virkelig alt denne divisjonen kan by oss av motstand?
Fagermo stilte ikke til intervju etter at Odd kastet bort seieren
Det er nettopp det som forundrer meg, det at jeg ikke ser den store nivåforskjellen. Tempo skal være høyere, spillerne skal være litt bedre, markeringene er nok litt tettere, men for en lekmann er det ikke lett å se.
Det som forundrer meg er at det har gått så greit. Mjøndalen endte altså på 3.plass i divisjonen under, og har ikke bytta ut noen fra det laget.
Ja, gutta har økt treningsgrunnlaget. Ja, jeg veit jo selvfølgelig hvilke superkrefter den brunhvite drakta gir. Jeg hadde likevel frykta å bli slaktoffer. Vår mest kreative spiller er dessuten ute med skade.
Før kampen mot Start var vi mange som tenkte at dette kunne bli en skrell.
Etter to kamper der alle gutta løp med fanden i helene, kom det en kamp med mindre prestisje. Dette var en test, og testen ble bestått. Vi kunne like gjerne klart 2-0 som 1-1.
Før Odd var vi mange som tenkte at dette kunne bli det første tapet. Potensielt et stygt et. Og etter halvspilt kamp lå vi under 2-0, på bortebane, mot serieleder Odd.Da var vi enda flere som frykta et braktap. CMores svorske ekspert Joacim Jonsson uttalte før kamp at han levnet Mjøndalen 1% sjanse for å vinne, og i pausen kommenterte han at Mjøndalen i beste fall kunne få seg et "heldig mål", men at kampen i praksis var kjørt.
Tallenes tale etter kampen mot Odd var at Mjøndalen vant sjansestatistikken 14-12, og cornerstatistikken 9-1. Er det lov å kalle seg ekspert når du kan mene at det ga oss en 1% sjanse for å vinne?
Er det motstanderne som undervurderer oss eller er det vi som har overvurdert nivået på Tippeligaen? Virkeligheten er nok litt både-og, men jeg våger å påstå at Tippeligaen ikke har skremmende høyt nivå. Hvertfall ikke for folk som kommer fra fotballbygda Mjøndalen, der lagånd, innsats og kameratskap alltid går foran.