OTTAWA (aftenposten.no): — Det var sånn skikkelig skuffelse.
Hun ler av det nå, men for den lille jenta i Kristiansand var det en enorm nedtur. Planen var egentlig like enkel som den var god. Først skulle hun spille sammen med Myggen i Start, så med Eric Cantona i United.
— Jeg tenkte aldri på at jeg var jente og de gutter. Jeg spilte jo bare fotball, og det var det ikke så mange jenter som gjorde. Derfor var jeg mye med gutter, husker hun. Forkjærligheten for England har vært med henne helt siden da.
— Jeg var veldig inni engelsk fotball, og alle vennene mine det samme. Vi heiet alltid på dem i mesterskap, men det har jo aldri gått bra. Forhåpentligvis gjelder det for jentene og, sier hun og ler.
For selv om hun har både rød og hvit drakt med tre løver på brystet hjemme i Norge, har hun ingen problemer med å legge de følelsene til side i kveld.
Nyter VM-livet
Det ble aldri spill på Old Trafford, av naturlige årsaker, men et fotball-VM er ikke så dårlig det heller. Mykjåland er i Canada som en av nøkkelspillerne på det norske laget.
Hun myser mot solen, og brisen tar et lett tak i det lyse håret. Kanalen som passerer den 150 år gamle parlamentsbygningen i Ottawa har ikke hastverk. Stress preger ikke VM-hverdagen hennes heller. Laget har vært samlet siden 18. mai, men Mykjåland sier hun har den gode egenskapen at hun aldri kjeder seg.
VM-depresjon
Fotball-VM er ingen ny erfaring. Tyskland 2011 ble en av de kuleste opplevelsene hun har hatt, problemet var bare at det endte så utrolig fort. To tap og en seier endte i Norges dårligste VM-sluttspill noen gang.
— Jeg var ordentlig deprimert da vi kom hjem, for det var en så enormt stor skuffelse. Vi hadde halvannen uke ferie, og da jeg kom hjem til Kristiansand var jeg veldig tung i humøret, sier hun.
Egentlig skulle et besøk i hjembyen være den beste medisinen. Det er noe eget med sjøen, skjærgården og båtturene som gjør at hun elsker sørlandssommeren, men i juli 2011 var været like dårlig som humøret til byens store fotballdatter.
Hun ringte en gjeng lagvenninner fra Røa og sa at de måtte ut på tur. Flere av dem hadde også vært med på VM-nedturen.
— Vi dro fem dager til Nice og fikk den beste ferien noensinne. Det hjalp.
Kvinnekamper samlet over 50 000 tilskuere. Så ble de forbudt i 50 år.
Slo knallhardt tilbake
Hun trengte ingen trøstetur til Rivieraen etter forrige sesong. Det siste halvannet året har vært en eneste lang opptur for fotballspilleren Mykjåland.
I fjor ble det serie— og cupmesterskap med Lillestrøm, i den store finalen scoret hun og var banens gigant. På banketten etterpå ble hun kåret til årets spiller og årets profil i norsk kvinnefotball
— Det betydde veldig mye. Det er jo sånne år man alltid vil ha, men spesielt siden året før ble en gigantisk nedtur så betydde det ekstra mye. Det å komme tilbake igjen er kanskje den beste følelsen. Man kjenner ekstra på oppturen når man har kjent på nedturen, sier Mykjåland.
Vurderte å legge opp
Skuffelsen etter et dårlig mesterskap kan gå over med en sydentur. Verre var det i 2013. Overgangen før sesongen fra Røa til Lillestrøm skapte mye styr og dro ut i tid fordi Røa hevdet de hadde muntlig avtale med spilleren. Konflikten gikk så hardt inn på Mykjåland at hun nesten ikke sov på en måned.
Hun tror det kan være årsaken til at smellen ble såpass kraftig utover våren. Hun var syk og overtrent, og på et tidspunkt vurderte teknikeren å gi seg med alt som heter fotball. — Jeg gikk utrolig lenge uten å kjenne noe på glede med det jeg holdt på med. Da blir det jo sabla tungt. Jeg husket ikke at det kunne være gøy med fotball, og det var utrolig lenge siden jeg hadde kjent på godfølelsen ved å prestere og fungere bra på banen. Jeg tenkte at dette orker jeg ikke, sier hun.
Drev med mosjon
Samtidig visste Mykjåland at en avgjørelse om å legge opp ikke bør tas når man er på bunnen.
Sammen med klubbledelsen bestemte hun seg for å ta helt fri. Hun gikk på LSK-kampene som tilskuer, men holdt seg stort sett borte fra treningene.
En stund var hun bare mosjonist. Lysten fikk lov til å styre treningen, og gradvis så løsnet det. Da kroppen begynte å fungere kom også godfølelsen veldig kjapt igjen.
— Da tenkte jeg at jeg ikke kan gi meg med et sånt år, det blir litt for dumt.
Ni grunner til å tro på norsk VM-suksess
Vil ha europasuksess
Mykjåland har slått hardt tilbake og fylt på i en medaljeskuff som allerede hadde mange beviser på en suksessrik karrière, men fortsatt er det noe som mangler.
— Nå er mesterskap det neste, sier hun.
VM er naturligvis det store målet nå, og hun har som resten av Fotball-Norge fått med seg at Norge har havnet i den klart enkleste "halvdelen" av sluttspillet. Kanoner som Tyskland, Frankrike og USA kan ikke møtes før i en eventuell finale.
Slås England er det trolig Canada som blir motstander i kvartfinalen. Mulighetene for VM-suksess ser veldig gode ut. Da kan hun sannsynligvis begynne å glede seg til OL-tur neste år. — Vi har jo sett oppsettet vi og, men samtidig er det utrolig farlig hvis vi begynner å tenke for mye i de baner, sier Mykjåland.
Etter Lillestrøms suksess og overlegne seriestart i år tror mange at mulighetene endelig er gode for at et norsk lag skal hevde seg i Champions League.
— Egentlig så føler jeg at veien opp til de beste ikke er så altfor lang. Vi har utviklet oss veldig godt og fått god kontinuitet. Vi har litt igjen til de aller beste, men jeg tror det er mulig.
Proffdrømmen lever ikke
VM er også et stort utstillingsvindu, men speiderne fra de beste klubbene trenger ikke kaste bort tiden på å kartlegge Norges playmaker.
For henne frister det ikke mye å forlate Norge.
— Nei, det gjør egentlig ikke det. Jeg fikk vært en sesong i USA, og hadde jeg ikke det så hadde jeg nok vært ute nå. Vi har det veldig bra i LSK og har iallfall muligheten til å være halvprofesjonelle. Så tror jeg at utlandet kan virke mer forlokkende enn hva det egentlig er. Det er ikke bare fryd og gammen der, sier Mykjåland, som kjente at hun savnet familie og venner da hun spilte for Washington Freedom i 2010.
Norge møter England i VM, slipper favoritten Frankrike
Forretningsfremtid
Hun er ikke typen som går og gruer seg til det som skal komme etter karrièren. Før var drømmen å bli motedesigner, men kanskje blir det med de luene hun designet for gøy for noen år siden.
Da er det nok mer sannsynlig at hun blir forretningskvinne, gjerne med far og bror. Sammen eier de blant annet klesleverandøren Next Sport. Omsetningen i bedriften er på over 100 millioner kroner.
— Fotballen ar blitt så overstyrende at jeg ikke har hatt så mye tid til det, men det er absolutt noe jeg kunne tenke meg. Da må jeg nok flytte hjem til Kristiansand, men det har jeg jo uansett et håp om, sier hun.
Men først har Lene Mykjåland noen uoppgjorte forretninger på fotballbanen.
Da må til og med gammel fotballkjærlighet vike.
Norge-England NRK 1 mandag kl. 22.55
Sverige utspilt og utslått av tyskernes stjerneduo
«Derfor blir jeg ikke bekymret av uenigheten på landslaget»