— Fordi Olympiatoppen gir økonomisk støtte til tre herrepar, og forbundet svarer med en tilsvarende sum, blir det en vanvittig skjevfordeling. Kvinnene blir dobbelt straffet.

Det sier Janne Kongshavn Hordvik, som i disse dager deltar i hovedrunden i verdensserien i Tyrkia sammen med makker Vilde Solvoll.

De utgjør Norges beste par på kvinnesiden, og Hordvik har spilt internasjonalt i ti år.

— Jeg reagerer på det som kommer frem i andre idretter, for det er det samme hos oss. På landslaget er det 13 herrespillere og seks damespillere, sier hun.

- Men det er vel ikke til å underslå at herrene har best resultater?

— Nei, men på mange måter henger alt sammen med alt. Hvis kvinnene ikke blir satset på, kreves det så mye økonomi for å være med, at mange trekker seg. Jeg er på ingen måte misunnelig på herrene, men tror det kanskje kan være en annen måte å få frem kvinnelige utøvere på i mange idretter.

Nødt til å spisse

Sportssjef Jon Grydeland i Norges Volleyballforbund forteller om et forbund som har gått fra en negativ egenkapital på syv millioner, og nå er tilbake i null.

Jeg er på ingen måte misunnelig på herrene, men tror det kanskje kan være en annen måte å få frem kvinnelige utøvere på i mange idretter, sier Janne Kongshavn Hordvik. Foto: FIVB

— Det har vært sparing over hele linjen som har preget all landslagsaktiviteten vår. Grunnen til at herrene får mest denne gangen, handler om OL i Rio. Da har vi i samarbeid med Olympiatoppen valgt å spisse på færre utøvere. Det handler ikke om kjønn, men de som har prestert best. Da Nila Håkedal/Ingrid Tørlen og Kathrine Maaseide/Susanne Glesnes var best, ble kvinnene prioritert og fikk mest støtte, sier han.Den gangen fikk imidlertid også guttene økonomisk støtte.

Vanskelige og tøffe prioriteringer

— Det er en trend i tiden at utøvere i mange idretter må bidra med store egenandeler for å være på landslaget. All ære til disse jentene, som står på og tar konsekvensen av en tøff målsetting som de har. Vi vet det er krevende kostnadsmessig å slutte i jobb, men hadde vi fordelt OL-pengene utover, hadde vi ikke hatt en troverdig OL-satsing. Det er aldri nok penger. Det er det eneste vi vet.

- Men det blir også en ond sirkel, for hvis kvinnene ikke blir satset på, er det vanskelig å få resultater?

— Forbundet søkte om midler inn mot et kvinneprosjekt, men Olympiatoppens mandat og deres ressurser gjør det ikke mulig å støtte det. Når det er sagt er vi ekstremt glade for den satsingen kvinnene gjør. Vi har utøvere som gjør mest mulig ut av situasjonen. Derfor håper vi at andre aktører i markedet ser verdien av deres holdninger og hvor gode forbilder de er.

Grydeland forteller at forbundet jobber langsiktig med å klare å skape et helhetlig fundament og en sportslig satsing, slik at alle som ønsker og har lyst, skal få muligheten til det.

— Vi har startet et prosjekt med jentene, som Martin Engvik leder. Der er det en litt lenger vei å gå, bygge opp et langsiktig system for å hente opp nye spillere.

Grydeland sier at bruk av midler, og spesielt fordi de er for få, er vanskelige og tøffe prioriteringer.

Orienterte mot herrene

Etter at Aftenposten skrev om hvordan først kvinner i langrenn føler at det ikke noen vits å satse, og deretter om diskriminering i sykling, er det kommet flere meldinger fra kvinner i andre idretter:

— I orienteringsforbundet ble det i perioden 2012–2015 tatt ut betydelig flere gutter enn jenter på landslagsgrupper, spesielt på rekruttlandslag. Argumentasjonen er ofte at herrene har bedre resultater, men det har ikke vært tilfellet, sier orienteringstrener Isa Heggedal i Konnerud.

— Jeg dokumenterte resultater for de tre nevnte årene og da viste det seg at kvinnene hadde best resultater på alle nivåer sammenlignet med opptak på rekruttlandslag: Flest medaljer, flest topp 10 plasseringer og flest 11–20 plasseringer. Da bruker de selvfølgelig argumentasjonen om at det er tettere i herreklassen. Det betyr vel at de synes en tiendeplass i herreklassen er mer verdt enn en tiendeplass i dameklassen, sier Heggedal, som også har bakgrunn som tidligere landslagstrener i ni år, på rekrutt- og juniorsiden.

Bort med kvinnelagene

I skiskyting er rekrutt— og juniorlandslagene lagt ned foran denne sesongen, men bare på kvinnesiden. Utviklingslaget for yngre senior og eldre junior kvinner er kommet isteden. Det er kun 19-åringer og to 20-åringer som er tatt ut på utviklingslaget. Ingen yngre senior. Signalene tolkes som at 21, 22 og 23-åringene, som er de første årskullene av en viss størrelse i kvinneskiskyting, like godt kan slutte.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det drikkes champis, spilles trompet, Leicester hylles og en idiotisk regel sages: