Han er for ung til å kjøre bil, og måtte derfor be sjåfør og lagkamerat Fredrik Nordkvelle om lov, for å snakke noen minutter med BT etter trening og kampanalyse på Stadion i går. Branns tredjekeeper Øystein Øvretveit (17) er brått blitt bergenskjendis, etter at han ble tvunget i aksjon mot Rosenborg, da Piotr Leciejewskis skulder ikke holdt.

Rakk ikke å bli redd

— Jeg klarte å sove etter kampen, men kroppen var ganske full av adrenalin, sier keepertalentet dagen derpå.

- Hva gikk gjennom hodet ditt da du fikk vite at du måtte inn?

— Jeg hadde sett for meg at jeg ville bli redd, men det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Det var bare å hoppe i det, og viktig å få en god start.

Det fikk han. En strålende reaksjonsredning rett før pause, hjalp på selvtilliten. Hjalp gjorde også støtten fra Brann-supporterne. De døpte ham "verdens beste keeper" før han var svett.

- Jeg synes de var litt tidlig ute med den, men støtten har vært fantastisk. Både fra fansen og kjente og ukjente etterpå. Jeg har fått veldig mange SMS-er og tilbakemeldinger, og det har bare vært positivt.

- Hva tenker du om all oppmerksomheten?

- Den er bare artig.

- Alltid vært keeper

I norsk barnefotball er det bare unntaksvis at spillere låser seg til keeperplassen tidlig. Øvretveit er et slikt unntak.

— Jeg har alltid stått i mål. Jeg var stor, og da gjaldt det å dra nytte av det. Jeg syntes jo det var veldig gøy, også. For meg har det bare dreid seg om fotball gjennom barndommen, bortsett fra en kort periode, hvor jeg var innom håndball.

- Har du alltid vært bestemt på å bli fotballspiller?

— Egentlig ikke. Det er først de siste årene jeg har hatt det som mål. Utviklingskurven min har vært veldig bratt, ikke minst etter at jeg kom til Brann som 15-åring.

1994-modellen går på toppidrettslinjen på Tertnes Videregående. Han snakker godt for seg, sier alle de rette tingene. «Kan ikke ta av, litt dumt at debuten skulle komme grunnet andres skader, men sånn er fotball». Proff til fingerspissene etter én kamp. Han håper det blir mange flere.

- Får jeg sjansen igjen, skal jeg ta den, sier Øystein Øvretveit og setter seg i passasjersetet til Fredrik Nordkvelle.