Det var altså ingen overraskelse for verken oss supportere eller for spillerne at Mjøndalen skulle gå knallhardt ut. Det var heller ikke overraskende at Mjøndalen spilte på sine styrker: entusiasme, knallhardt press og mye guts. Ingenting av dette var overraskende, men Viking taklet det likevel ikke.

Det høye balltempoet og den ballbesittende stilen lå igjen på treningsfeltet. På Isachsen stadion mistet Viking ballen etter kun to-tre trekk. Balltempoet var ikke høyt, det var nølende og sirupstregt.

Heldigvis løp Mjøndalen av seg den innledende entusiasmen etter hvert, og Viking kom mer med i kampen. Laget spilte seg til et par gode muligheter, men avslutningene var under enhver kritikk. Den ferdigscorede pasningen fra Yanni må i det minste settes mellom stengene Jon Dadi Bödvarsson!

Så toppes det hele av at dommer Brage Sandmoen(og hans assistent) ikke ser den soleklare fellingen av Veton Berisha. Det er intet mindre enn en dommerskandale.

Du formelig ante at dette ville Viking få svi for, og det gjorde også laget. Kristoffer Haugen hadde ingen god dag på venstrebacken, og det toppet seg da han mister kontrollen på Sanel Kapidzic som scorer. Haugen var ikke den eneste som leverte under pari. Nevnte Jon Dadi Bödvarsson virker tung i både kropp og føtter. Kantspillerne våre klarte ikke å bli nok involvert, og den sentrale midtbanen fikk aldri særlig fasong på spillet sitt.

Viking taper denne kampen mer på egen udyktighet enn på grunn av Mjøndalens dyktighet. Bruntrøyene sto ekstremt høyt, og gav oss mye bakrom. Det klarte Viking sjelden å utnytte. Enten løp Berisha i offside eller så var ikke pasningen god nok.

På en svak Viking-dag vil jeg gi honnør til debutant Karol Mets som hadde en god kamp i midtforsvaret og til Iven Austbø som fremsto solid gjennom hele kampen. Veton løp for mye i offside, men var også et konstant uromoment. Han burde også hatt en klar, klar straffe. I tillegg syntes jeg Zymer Bytyqi hadde et positivt innhopp.

Det svir litt når du taper serieåpningen borte mot nyopprykkede Mjøndalen. Måten Viking taper på gjør at det svir enda mer. For denne kampen viste absolutt ingen fremgang fra i fjor høst. Dette var et innadvendt Viking-lag der svært få står fram og tar ansvar.

Viking ble kjempet i senk av et entusiastisk Mjøndalen. Det skaper ikke akkurat entusiasme i Stavanger.

Hva mener du? Hvordan opplevde du kampen? Hva må Viking gjøre for å snu dette mot Tromsø i neste serierunde?