ST. MORITZ/BÆRUM: Henrik Kristoffersen har allerede sikret seg en krystallkule. Torsdag kan Aleksander Aamodt Kilde gjøre det samme. Ikke rart man er stolte på Dønski videregående skole.
Det er vel ingen dristig påstand å gi toppidrettsgymnasene en stor del av æren for Norges sportslige suksess. Hetest denne uken: alpinlinjen på en videregående skole i Bærum.
De møter deg allerede i hallen når du kommer innenfor hoveddøren. De er ikke store og prangende, men du ser dem godt likevel, bildene av Rune Velta, Henrik Kristoffersen og Aleksander Aamodt Kilde. En verdensmester i hopp og to av verdens beste og mest lovende alpinister. Alle har de vært elever på Dønski.
— Det var en skole man kunne bli ordentlig god på, forteller Aleksander Aamodt Kilde dagen før verdenscupfinalen i alpint.
23-åringen fra Lommedalen har i dag sjansen til å vinne super-G-cupen sammenlagt og få den gjeve krystallkulen som er beviset på at man har vært beste sesongen igjennom. Han leder før siste renn, men det gjenstår fremdeles noe hardt arbeid.
Landslagskollega og tidligere medelev Henrik Kristoffersen har vunnet slalåmcupen og utfordret lenge suverene Marcel Hirscher i kampen om sammenlagtcupen og den store kulen.
Norges nye stjerne kaster opp før konkurranser
Henrik Kristoffersen trosset smertene og kjørte inn til pallplass
— Et helt naturlig valg
— For meg var det helt naturlig å ta videregående på Dønski. Det var dit de beste dro, og i den alderen er det også viktig med best mulig matching. Det var et godt miljø der, vi hadde gode trenere og Kirkerudbakken ligger like ved, forklarer Kilde.
Man tar ikke for hardt i når man kaller skolen et kraftsentrum i norsk alpinsport. Alpinsjefen i Norges Skiforbund, Claus Ryste, var med på å starte alpinlinjen i 2003. Christian Mitter, nåværende landslagssjef, har vært trener der. Det samme har Lars Kristoffersen, som nå følger sønnen Henrik i tykt og tynt, sammen med en av landslagets teknikktrenere, franskmannen Fabien Mazui.Også flere landslagsløpere som Sebastian Foss Solevaag, Leif Kristian Haugen, Espen Lysdahl, Rasmus Windingstad og Lotte Smiseth Sejersted har gått på skolen.
Første i området
— Da vi startet i 2003, fantes det ingen alpingymnas i Oslo-området. Vi syntes det var synd å sende fra oss barna våre så tidlig, og det fantes mange ivrige foreldre. Oslo og Akershus har alltid stått sterkt antallsmessig i alpint, forklarer Claus Ryste.
Kilde: - Jeg prøver å ikke tenke på det, men det er ikke lett
Kilde tok sin andre verdenscupseier: - Det er helt surrealistisk
Siden er det kommet til flere videregående skoler med alpinlinje i området. Både Bekkestua (NTG), Persbråten og Nydalen kan tilby en hverdag der man kan kombinere skole og alpinsatsing.
— Siden vi ikke hadde noen konkurranse her i området fikk vi samlet de antatt beste ungdommene. Ved å få dem i samme treningsgruppe var mye gjort allerede. Superdedikerte løpere kan samlet flytte fjell dersom de har solide veiledere, forklarer Per Erik Vognild, kontinuitetsbærer og trener på skolen helt siden oppstarten.
Kan være hemmende
Før han kom til Dønski var han blant annet tilknyttet landslaget som trener. Vognild frykter at spredning av talentene kan være hemmende for norsk alpinsport på sikt.
— Hvis de gode blir spredt, forringer det utviklingsmuligheten. Det er tidlig å si, men sannsynligheten er stor for at det vil gå lenger mellom at vi får en Kilde, Kristoffersen, Solevaag osv. igjen. Vi kan snakkes sammen om ti år og se hvor mange fra årskullene mellom 1996 og 1999 som er i verdenstoppen. Jeg tillater meg å tvile, sier Vognild.Snittkarakteren for å komme inn på alpinlinjen ligger på 4,5 ifølge Lars Erik Strand som er avdelingsleder i idrett ved skolen.
— Da har man som regel det som skal til for å klare også den teoretiske delen av skolen, sier han.
Mange reisedager
På alpinlinjen er det mye reising, mellom 130 og 150 dager i året. Når man er på skolen er det de teoretiske fagene som står sterkest i fokus.
— Ute på tur handler det mest om alpint, og slik må det være om man skal bli best. Det var ikke enkelt å holde tritt med dem som bare var på skolen, men jeg har en artium, og jeg er veldig fornøyd med årene på Dønski, forteller Aleksander Aamodt Kilde.Skolen er offentlig, men det er ingen billig fornøyelse å skulle bli best i alpint samtidig som man skaffer seg forutsetninger for videre studier.
Kostbart
— Om man legger sammen absolutt alle utgifter til reising, utstyr, heiskort, treningsavgift, påmeldingsavgift osv. havner vi fort opp i rundt 200.000 og litt til pr. år. Det kunne vi redusert noe dersom vi hadde fått landslinjestatus. Nå er jeg redd vi støter fra oss noen talenter på grunn av kostnadene, mener Per Erik Vognild.
17 år gamle Odin Breivik er et av talentene som satser på å nå toppen. For ham er Dønski vgs midt i blinken:
— Det er krevende, men viktig at vi får gå på skole samtidig som vi går på ski. Mange som bare satser på ski, har erfart at det går utover motivasjonen dersom man har dårlige perioder. Skolen er bra for å opprettholde kontinuerlig arbeid, sier 17-åringen som spesielt har Aamodt Kilde som et stort forbilde.- Jeg drømmer om å komme inn på landslaget en dag, men det vil nok ta noen år, slår han fast.
Under NM for junior denne sesongen ble det delt ut 15 medaljer på herresiden. Ifølge Per Erik Vognild tok skolen hans 10 av dem.
— På nasjonalt nivå har vi svært mange lovende, men foreløpig har vi ingen som er helt der oppe hvor Kristoffersen og Kilde var. Men det kan komme, sier Dønski-treneren.