Det er ikke uvanlig at fedre og sønner har felles prosjekter. Kanskje handler det bare om å skifte dekk på bilen sammen, eller hvis junior er liten, bygge hytte i skogen. Noen samler. På glansbilder eller glassflasker, frimerker eller fingerbøl.

Gary og Scott Poleykett, fra like utenfor London, er i samlerkategorien. Men de har ikke gjort det enkelt for seg. De samler på fotballstadion over hele Europa og litt forbi kontinentets grenser.

— Vi har vært i 55 land for å se på stadionanlegg. Alt fra veldig små arenaer, til de aller største, sier Scott Poleykett (27).

Han er sønnen, og den aller ivrigste av dem. Tallene fra hans egne stadionbesøk, nær alle sammen dokumentert med bilde, er svimlende.

— I Storbritannia har jeg sett 3000 stadion, og i resten av Europa har jeg sett 1500, forteller han.

Galskap? I manges øyne, ja. I Scott Poleyketts øyne bare dyp, dyp lidenskap.

90 stadion på ni dager

Da BT treffer han og faren er de på fergen mellom Sulesund og Hareid. De skal avslutte en ellevill nidagerstur i Norden med et besøk på Høddvoll, og 1.-divisjonsoppgjøret Hødd - Brann.

Pust dypt inn nå, for her kommer reiseopplegget, fra de landet i Bergen mandag 13. april til de dro hjem igjen 21. april:

Bergen - Haugesund - Stavanger - Kristiansand - Oslo - Borås - Halmstad - København - Malmö - Kalmar - Stockholm - Helsinki - Vasa - Umeå - Sundsvall - Trondheim - Levanger - Kristiansund - Molde - Aalesund - Ulsteinvik - Sogndal.

— I snitt har vi kjørt 500 kilometer om dagen. Belønningen har vært 90 stadion, som vi har fått sett og tatt bilder av, sier Scott.

Nå er samlingen av norske eliteseriestadion komplett. I 1. divisjon mangler bare Rune Skarsfjords klubb, Hønefoss. De to har noen fra 2. divisjon også, som FK Fyllingsdalens Varden Amfi.

- Har du favoritter her til lands?

Her bør vi kanskje advare bergenspatrioter om svaret.

— Lerkendal og Molde stadion, sier Scott, med uttalen Mold , og et tillegg om at Alfheim i Tromsø er noe han husker, mest fordi det var i november, minus seks og han måtte stampe i snø for å få stadionbildet sitt.

Mangler fire land

Det er pappa Gary som styrer bilen. Sånn han har vært det i land etter land.

— Utsikten fra bilen på denne turen, har vært en av de beste vi har hatt. Været har vært nydelig nesten hele veien, og naturen det samme, sier Gary.

- Det blir lange dager på veien?

— Veldig. Heldigvis er det fint å kjøre i Norden. Ukraina var noe helt annet.

De er forberedt på ymse veiforhold når de skal komplettere sitt europeiske fotballstadionkart. I oktober går turen til de fire medlemsnasjonene Scott mangler i det europeiske fotballforbundet.

— Kasakstan, Azerbadsjan, Georgia og Armenia, ramser han opp.

- Hvilke steder er de merkeligste du har samlet baner i?

— Det har vært flere spesielle turer. Jeg har vært i Kosovo, Palestina og Jordan. Og også rundt om kring i Nord-Afrika.

Effektivitet er avgjørende når duoen reiser rundt. Det er svært sjelden de kan gjøre som med Hødd-Brann på mandag, faktisk se kamper. Det behovet får Scott utløp for gjennom sitt engelske favorittlag, som ikke er Chelsea eller Arsenal, men Ebbsfleet United, som spiller på sjette nivå i England. Sikkert unødvendig å understreke, men han reiser på nesten alt av kamper med dem.

Har reist utenlands i 10 år

Stadionsamlemanien startet alt i 11-årsalderen. Utenlandssamlingen har vart de siste 10 årene.

De begynner nesten å flire når BT ymter frempå om at dette er en økonomisk krevende hobby. De prøver å leve billig når de er på turene sine. Men selvsagt koster det, i fly, leiebil, drivstoff.

- Hvorfor er det verdt det?

— Det er fint å gjøre noe sammen. Så er det herlig å reise rundt, se alle de forskjellige stedene. Vi møter hele tiden nye folk og i hvert land er det ulike kulturer vi får bli litt kjent med.

Pappa skyter inn:

— Så har Scott alltid hatt en greie for fotball...

Det skjønte vi fort.