HORTEN (Aftenposten): Kjetil André Aamodt, Lasse Kjus, Olaf Tufte og Eirik Verås Larsen, som tilsammen har vunnet ni OL-gull, var tirsdag samlet i Olaf Tuftes hjemkommune, Horten, i forbindelse med en TV-innspilling.

De to vinteridrettsutøverne og de to sommeridrettsutøverne ser bare positive sider ved å arrangere et OL i Norge, og er klare på at et OL på hjemmebane i 2022 vil være svært positivt for norsk idrett.

— Hvorfor skal man ikke være for et OL, spør roer Olaf Tufte (38) retorisk.

— Alle bivirkninger av et OL er jo bra – både for idrett og helse og Norge som lager folkefest, skaper iver og alt det der. I forhold til hva vi faktisk har mulighet til å gjøre, så synes jeg ikke kostnadene er store. Og nå har man jo sagt at man skal ha et rimelig budsjett – at det ikke skal være noen kjøpefest – og det synes jeg sender et bra signal til IOC og andre søkere i fremtiden. Så jeg kan ikke se en eneste negativ ting med å ha OL i Oslo, fortsetter han.

- Så du skjønner ikke motstanden i folket?

— Jeg skjønner at meninger er som baken, delt på midten. Alle har sine meninger, og det må de få lov til å ha, men jeg synes fortsatt vi skal ha OL, sier Tufte som vet at et vinter-OL også vil gagne sommeridrettene.

- For mye IOC-fokus

Onsdag slo VG stort opplisten av krav som IOC krever å få oppfyllt av OL-arrangørene under tittelen "IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen".

— Jeg synes det på mange måter er litt spesielt at IOC-fokuset hele tiden kommer tilbake. Det er virker som om noen bevisst prioriterer dette i stedet for hva OL betyr for barn og unge, sier Eirik Verås Larsen.

— Du kan jo si at om vi i Norge fikk bestemme alt, så ville vi ikke gjort det på denne måten, men mye av det som settes fokus på er egentlig ikke noe som helst å reagere på.

Han sier at det som fremstilles som en egen fil på vegen for IOC-medlemmer, like mye er til for at utøverne skal komme greit frem fra deltagerlandsby til arenaene uten å stå i lange køer. At IOC-medlemmene skal få en ny telefon fra Samsung, som er en av sponsorene, mener han heller ikke er unaturlig, og at et norsk SIM-kort er naturlig når OL arrangeres her.

- Er det ikke rart at de absolutt skal inviteres til Kongen på slottet?

— Ja, hvis de forlanger å møte Kongen så er det litt spesielt, jeg vet ikke hvordan de formulerer dette nøyaktig. Men det vil nok uansett være naturlig at de blir invitert dit hvis OL kommer til Norge.

IOC høster også kritikk for at de forlanger at all reklame i Oslo skal være for OL-sponsorene.

Verås Larsen er opptatt av hva pengene går til.

— Det er jo ikke sånn at IOC-medlemmene får penger inn på konto for at de har gjort et godt OL. De bruker mye penger i land verden over på små særforbund og nasjonale OL-komiteer som gjør at mange utøvere får delta som ellers aldri ville kunne gjort det. Vi merker ikke så mye til det i Norge, for vi har god økonomi og er en stor idrettsnasjon. Det har også gjort sitt til at OL har blitt så stort som det har blitt de siste 20 årene.

— Vi skal være kritiske, men det blir feil når dette får nesten alt fokus.

- En møteplass

Både Kjetil André Aamodt (43) og Lasse Kjus (43), som selv har deltatt i flere OL – deriblant Lillehammer-OL i 1994, synes det er viktig å se på hva et OL kan gi verden – og selvfølgelig Norge og idretten her.

— Jeg føler man må se på de litt store visjonene – hva er OL? Det er jo en møteplass hvor verden kommer sammen – uten våpen. Og det har jo en betydning i den verden vi lever i. Så i utgangspunktet er jo OL en god ting. Det er som Nelson Mandela sa: «Sports has the power to change the world». Og vi har økonomi til å arrangere dette, sier Aamodt.

— Men vi skal ikke arrangere OL for IOC eller for å redde OL, legger han til.

Videre påpeker han hvordan Lillehammer-OL er et referansepunkt for en hel generasjon nordmenn – og at et OL på hjemmebane er noe man husker i lang, lang tid.

— Vær for noe – vær for at ting skjer! Det er jo ikke sånn at man er 100 prosent for – det skal jo ikke være så dyrt å arrangere et OL, for eksempel. Men vi fra idretten, som har sett hvordan Lillehammer løftet norsk idrett, er for et nytt OL i Norge, sier Aamodt.

Han forteller så om et øyeblikk fra 1994 – som de to alpinistene husker spesielt godt. De to sto på start klokken åtte om morgenen – langt oppe i dalen – noen timer før rennet skulle starte. Det var OLs første dag, 25 minusgrader eller mer, og Aamodt og Kjus tenkte at dette utforrennet var det ingen som kom til å gidde å se på, på grunn av kulden og den tidlige starten.

LES OGSÅ: IOC-toppenes krav: Cocktail med Kongen og egen fil på motorveien

— Men da så vi en stripe i bunnen av Fåvang, en svart stripe som rørte litt på seg. Og det er sånn du får gåsehud av den dag i dag. Da var det 60.000 som var på vei oppover klokken åtte om morgenen – i 28 minusgrader – for å være med på den opplevelsen.

Én av de 60.000 var en elleve år gammel Aksel Lund Svindal – som ti år senere ble lagkompis med Aamodt og Kjus.

— Og hvor mange har ikke han inspirert i ettertid? spør Aamodt.

- Sotsji er skrekkeksempelet

Denne uken uttalte tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik at han ønsker seg et OL til Oslo, men ikke for enhver pris. Han vil ha et OL hvor vi profilerer menneskerettigheter og åpenhet og gjennomsiktighet.

Som idrettsmenn innrømmer Aamodt og Kjus at de er mest opptatt av idretten, og mindre av politikken.

— Men vi kan fylle OL i Norge med akkurat de verdiene vi ønsker, og de verdiene vi står for – det gjorde vi på Lillehammer, og det gjorde vi i 1952. Det er mange måter å arrangere et OL på. Sotsji er jo kanskje skrekkeksempelet, samtidig som det ble satt fokus på en del problemstillinger som man har i Russland, sier Aamodt.

At mange er skeptiske til kostnadene et OL vil føre med seg, er det ingen tvil om – og mange mener nok at pengene heller bør brukes på uløste velferdsoppgaver i Norge. Til det har Aamodt følgende å si:

Vinner Lasse Kjus (midten), sølvvinner Kjetil Andre Aamodt (t.v.) og bronsevinner Harald Chr. Strand (t.h.) etter kombinasjonsrennet i Lillehammer-OL. Foto: NTB scanpix

— Det handler ikke bare om penger. Vi har enormt mye penger. Og så vidt jeg vet, har det ikke blitt én ny sykehjemsplass i Tromsø fordi de ikke skal arrangere OL, sier Aamodt og påpeker at han ikke sitter med konkrete tall som grunnlag for den påstanden.Han får støtte fra Kjus.

— Det funker ikke å sette sånne ting opp mot hverandre.

Mener Norge sakker akterut

Kajakkpadler Eirik Verås Larsen (38) er en del av utøverkomiteen i Norges idrettsforbund og sier, som Tufte, at sommeridrettsutøvere også synes et vinter-OL i Oslo er en god idé.

— Vi fikk en nivåheving i norsk idrett i 1994, med tanke på faglig tyngde og den jobben som ble gjort med Olympiatoppen. Og det er noe alle idretter har nytt godt av – ikke bare vinteridrettene.

Men han mener Norge nå begynner å sakke akterut sammenliknet med andre nasjoner.

— Olympiatoppen er ikke stor nok og har ikke lenger de midlene som trengs. Og andre nasjoner har nå opprettet sin versjon av Olympiatoppen, og gjort det samme som Norge gjorde i 1994. Så et OL på hjemmebane i 2022 vil gi en «boost» til Olympiatoppen, til idrettsforskning og til alle felt som vil gjøre utøvere bedre, sier Verås Larsen.

Han skjønner imidlertid at folk blir skeptiske når man snakker om OL-kostnadene i rene kroner og tall.

— Det er vanskelig å måle om et OL er verdt alle pengene man bruker på det. Men samtidig – når man ser samholdet og iveren som var under Lillehammer-OL, og når man ser på London-OL, der de var veldig dyktige og har ligget foran sine planer i etterkant, så kan man ikke bare si at det er et arrangement som varer i 14 dager – og that’s it, fortsetter Verås Larsen.

Han minner også om at det ikke er slik at anlegg som sårt trengs, blir bygget eller rustet opp uansett. Og han er enig med Aamodt og Kjus i at man ikke kan tenke at penger man eventuelt skulle brukt på et OL, uten videre brukes til noe mer fornuftig.

— Slik er det ikke, sier han.