Robert Reid liker ikke å bli fremstilt som en ener, men nå slipper han ikke unna.

— Jeg vet at han trives best i bakgrunnen, men han fortjener den oppmerksomheten han kan få. Takket være ham er vi konkurransedyktige innen utstyrsutvikling, sier en takknemlig Kjetil Jansrud.

Du fikk det kanskje med deg; Håvard Tjørhom ble kåret til «Årets trener» på Idrettsgallaen forrige lørdag. Alpinguttas landslagssjef takket hele teamet rundt alpinistene, deriblant Robert Reid.

Det er det er den samme teamfølelsen amerikaneren møter oss med på Fakkelgården i Lillehammer. I OL-byen har han både familie og kontor. Nå har den Texas-fødte 44-åringen snart bodd halve livet i Norge, og når han snakker om «vi», er det norsk alpinsport det handler om.

Doktor i svingteknikk

Han har en doktorgrad i det snevre feltet svingteknikk, men er opptatt av alt som kan få norske alpinister til å kjøre fortere. På Skiforbundets nettside står det at han er ansatt som «sports scientist», eller vitenskapsmann på litt enklere norsk. Han er alene med den tittelen der, mens de største konkurrentene har mange. Da han selv var ansatt i US Ski Team midt på 1990-tallet, var de allerede syv.

Heldigvis for Reid har skiforbundet et tett samarbeid med Norges Idrettshøyskole. Det betyr at det er hjelp å få. Akkurat nå er han involvert i et prosjekt med Matthias Gilgien som også har en doktorgrad, i en GPS-basert teknologi som kan kartlegge de beste skikjørernes biomekanikk mens de kjører renn.

— Dette hjelper oss allerede masse, og det vil bli enda viktigere i fremtiden, sier Reid.

Kakepynt

Egentlig kom vi til Lillehammer for å snakke om disse finurlighetene som henter ut en hundredel her og en hundredel her. Videoanalyse, GPS-teknologi og fartsdressenes luftmotstand. Det Robert Reid kaller pynten på kaken. Selv er han mest opptatt av selve kaken, trening, teknikk, fysikk osv, men han innrømmer gjerne at pynten kan være forskjellen på gull og en fjerdeplass.

Og dermed er vi tilbake til de norske dressene som mye takket være Reid gikk fra å være håpløst utdaterte til å bli den heteste mote. Så bra at østerrikerne til slutt kjøpte eneretten til stoffet dressene var laget av.

Med uvurderlig hjelp fra NTNUs vindtunnel, klarte Skiforbundet i samarbeid med utstyrsleverandøren Phenix og den italienske produsenten å komme opp med et stoff som minket luftmotstanden betraktelig.

— Vi sjekket stoffet i dressene vi hadde kjørt med fra 2009 til 2011 opp mot 15 mulige stoff. Det vi hadde kjørt med var det desidert dårligste, påpeker amerikaneren som ble ansatt i vitenskapsstillingen i alpinseksjonen i 2010. ## Utgjør forbausende mye

På en glistrekning på 300 meter, i utforhastighet, kan stoffet det alpinistene har på kroppen nå sammenlignet med for fire-fem år siden utgjøre en forskjell på tre tiendedeler. Dette kom da også Østerrike for øre. For å få enerett hos den italienske leverandøren måtte de kjøpe 4000 meter av stoffet. Til sammenligning brukte Norge ca. 300 meter i året.

— Det endte opp med at vi ikke fikk kjøpe det mer, men da gikk vi bare tilbake til vindtunnelen hos NTNU og fikk utviklet et enda bedre stoff, slår Reid tørt fast.

— Det er for så vidt helt greit at andre kopierer oss. Målet vårt er bare å være konkurransedyktig på slike ting. Da kan vi ha fokus på det som virkelig betyr noe, som selve skikjøringen, sier han.

I alpint, som i f.eks. hopp, finnes det regler for luftgjennomstrømming i dressene.

— Vi har sagt til vår nåværende produsent at vi ikke ønsker å ligge tett opp til grensen, det skaper bare stress. Vi vil ha en buffer å gå på, presiserer amerikaneren.

Hemmelighetsfulle

Østerrikerne er kjent for å holde kortene tett til brystet. Reid liker å samarbeide med andre.

— I hvert fall så lenge vi får noe igjen. Vi har lenge hatt et samarbeid med Canada i fartsdisiplinene. Det blir vi begge bedre av.

Reid er en analytiker, og trener Tjørhom tenner slett ikke på vårt spørsmål om han kan sammenlignes med Disney-luringen Petter Smart:

— Han er mye mer grundig. Kall ham heller Dr. Alpint!

Kjetil Jansrud sier dette:

— Ettersom vi ikke har så mye penger, er vi prisgitt personer som brenner for sporten og som er villige til å utføre en effektiv jobb med små midler. Der er kanskje Rob den beste personen i hele verden. Han har jobbet systematisk og fått med seg mange utrolig dyktige personer fra det akademiske miljøet i Norge. Der vi før var dårlige, er vi nå blant de beste, og det er gjennomført med et mikroskopisk budsjett og en svært liten stab sammenlignet med de største nasjonene.

Selv påpeker Reid sterkt at medlemmene i det lille norske teamet virkelig er gode på er overføring av teoretisk kunnskap til praktisk nytte.

— Fordi trenerne er så flinke, sier han.

Alpinseksjonen har i motsetning til langrenn ikke satt i gang noe gliprosjekt. Den delen tar skifabrikantene seg av i samarbeid med løperne.

— Dermed har vi en hånd med i dette også. Dessuten har de mye større ressurser enn vi noen gang kommer til å få, fastslår vitenskapsmannen.

Profil: Robert Reid

Alder: 44

Født: Houston, Texas, vokste opp i St. Louis, Missouri

Hjemsted: Lillehammer

Amerikansk statsborger

Yrke: Vitenskapsmann i alpinseksjonen i Norges Skiforbund

Utdannelse: Bachelor i idrettsbiologi fra University of Utah og doktorgrad fra Norges Idrettshøyskole

Var tidligere også trener på det norske landslaget.