Oilers-Storhamar 4-2

— Dette er kronen på verket. For en avslutning på en fantastisk sesong, sier en rørt Oilers-direktør Pål Higson til Aftenbladet.

— Vi har aldri spilt så mange tøffe kamper i en finaleserie før. Storhamar ga seg aldri.

Oilers var storfavoritter før finaleserien, men trengte syv kamper før de klarte å avgjøre til sin fordel. Og det var bare så vidt. En rimelig trygg 3-0-ledelse ble plutselig til 3-2 bare minutter inn i tredje periode. Dermed ble det siste kvarteret i DNB Arena av det svært nervepirrende slaget.

— Den tredje perioden var altfor lang. Det ble mye gåing oppe i bua, sier Pål Higson med kveldens største smil.Like bekymret var ikke Petter Røste Fossen. Den fysisk sterke angriperen viste vei med tøft fysisk spill og var en av isens beste i den avgjørende kampen.

— Jeg var aldri bekymret faktisk. Selv ikke da Storhamar reduserte til 2-3. Følelsen var god hele veien – og vi hadde stort sett bra kontroll. Det er helt fantastisk å være en del av et lag som ofrer seg sånn for hverandre. Nå blir det feiring, sier han til Aftenbladet.

Som en drøm for Soares

— Sesongen har vært akkurat slik jeg hadde håpet da jeg signerte. Både kjæresten min og jeg trives fantastisk bra i Stavanger. Klubben og byen er alt vi hadde drømt om på forhånd, sier Josh Soares.

I grunnserien var Soares lagets store målscorer. I finaleserien ble rollen hans ganske annerledes. Da gjorde det ingenting at Peter Lorentzen tok utfordringen og dunket inn fem finalescoringer.— Pucken spratt litt min vei, sier Peter Lorentzen som satte inn 2-0 på vakkert vis da det gjaldt som mest i den sjuende finalekampen. På 36 matcher i grunnserien scoret den kjappe østfoldingen tre ganger.

— Det er litt ekstra gøy å bidra med mål. Det betyr jo egentlig ingenting hvem som scorer, men det er jo gøy. Det må jeg innrømme, sier han med et stort smil.- Vi burde kanskje ha drept kampen på 3-0, men Storhamar er et godt lag. Vi forsvarte oss bra mot slutten, men jeg er glad jeg spilte selv. Det var nok lettere enn å se på, sier Lorentzen.