Å, så vidunderlig det er å se Brann vinne en fotballkamp, og det på bortebane, og det uten får baklengs imot. Det er ikke ofte vi opplever slikt.

Kryss i taket, ti takkebønner og tre ganger tre hurra.

Jeg har et berettiget håp om at dette skal bli normalen og ikke unntaket. Ja, jeg vet, det er optimistiske tanker, og optimistiske Brann-tanker har det med å dø ganske kort tid etter at de har oppstått, men jeg synes å se konturene av en grunnmur, av en tydelig spillefilosofi, og sentrale spillere som omsider har funnet formen.

Doddo, blogger om Brann. Foto: Vegar Valde

Brann kjørte ikke over Follo, men det var heller aldri meningen. Planen var å ligge med elleve mann bak ballen og vente på de rette kontringsmulighetene. De kom, som ventet, og på en av dem scoret de også. Derfor vant Brann.

Innsats fra Huseklepp og Pedersen

Men denne enkle og effektive planen hadde neppe fungert uten en helhjertet laginnsats.

Alle Branns spillere – også Huseklepp og Pedersen – kjempet innbitt om hver eneste ball. Returløpene var like helhjertede som turløpene. Med en gang Brann mistet ballen var det en stor og samlet innsats for å vinne den tilbake. Den defensive jobbingen minnet meg om det Barcelona gjør. Det var en fryd å se på.

Kampplanen fungerte også fordi Piotr Leciejewski var tilbake i buret. Han har reddet Brann mang en gang, og mot Follo gjorde han det igjen. Redningen, da Follos kaptein Jens Kristian Skogmo kom alene mot han, var avgjørende for kamputviklingen.

Trenerskryt

Dessuten har vi fått et midtforsvar som i den 16. serierunden fungerte tilnærmet prikkfritt.

Både Acosta og Demidov er to dyktige og rutinerte spillere. Nå spiller begge der de er best, og nå er begge i form. Da blir det vanskelig for motstanderne å trenge igjennom. Med Sivert Heltne Nilsen som midtbaneanker får de også nødvendig hjelp. Nilsen markerte seg ikke spesielt i debuten, men vi så at han kan rollen sin. Han vet hvordan han skal plassere seg, og han vet å hjelpe dem som ligger bak ham. Han kommer til å bli en solid tilvekst.

Men uten en målscorer hjelper det lite med god defensiv jobbing. Både Pedersen og Huseklepp fikk sine sjanser, men det var igjen Larsen som avgjorde. Målet hans var mesterlig utført. For en utsøkt ro han har i scoringssituasjonen. Og la du merke til den lille ballkjælingen rett før skuddet? Klasse!

Brann er i bedring, men helt friske er de ikke. Fortsatt florerer det med feil, og fortsatt mister de iblant helt grepet på det. Det siste kvarteret var spesielt ille. Da mistet de ballen ofte og vant få dueller.

Lars Arne Nilsen har vært en velsignelse for Brann. Under hans ledelse har de vunnet fem av åtte kamper. Hvis vi ser bort fra den tapte straffesparkkonkurransen mot Sarpsborg 08, har Brann bare tapt én gang med han som trener.

Jeg tillater meg likevel å komme med en liten innvending: Hvorfor bruker han ikke Eirik Birkelund fra start? Birkelunds arbeidskapasitet er uovertruffen. Han har vist flere ganger i det siste, både i kamp og på trening, at han er i form, og han har vist at han passer perfekt som indreløper i Nilsens 4-3-3-formasjon. La oss se han på laget mot Levanger.