FOLLO — BRANN 0-1
SKI STADION (bt.no): Han gjorde ikke så veldig mye ut av seg. Sivert Nilsen patruljerte dypt på Brann-midtbanen. Gikk i dueller. Vant noen baller. Sendte enkle pasninger til dem rundt seg. Opptredenen hans var eksakt som pappa og trener Lars Arne Nilsen hadde beskrevet som typisk for junior: Stabil, der det handlet om å gjøre en jobb for laget heller enn å skinne og stjele overskrifter.
— Det er en stund siden jeg har spilt kamp, men det gikk bra. Jeg kom i gang etter hvert, sier Sivert Nilsen selv etter førstekampen.
For ham dreide mye seg om å få debuten unnagjort. Han hadde gledet seg. Og drømt om anledningen - i gamle dager.
— Jeg har ventet på det siden jeg var bitteliten. Det er fantastisk. Spesielt å vinne, sier Nilsen, oppvokst som Brann-supporter og visstnok på bortetribunen senest mot Bærum.
I pressesonen ble han spurt om folk kan vente seg flere offensive bidrag fra ham fremover. Dem var det ikke akkurat mange av. Og det er sånn det skal være i rollen han har i pappas 4-3-3-system.— Jeg ligger som et defensivt anker og må balansere laget. Det ønskelige i systemet vi holder på å bygge opp, er at indreløperne er mer med offensivt.
Larsen ble Brann-helten - igjen
Han og de andre midtbanemennene, Fredrik Haugen og Kristoffer Barmen, fikk ros av treneren.
— Jeg er godt fornøyd med det de gjorde på midten. Jeg synes rytmen i det var bra. På slutten sprakk de litt opp, men jeg synes det så bra ut, sier Lars Arne Nilsen.
Spilleren vurderer det noenlunde likt.
— Jeg følte vi jobbet godt på midten og hindret dem i det de ville. Vi slapp til et par farlige sjanser, men vant og det er det eneste jeg tenker på nå. Det var en solig gjennomført kamp der vi gikk i kjelleren.