Doddo, blogger om Brann. Foto: Vegar Valde

O-ordet, denne forførende, men farlige glosen jeg nesten ikke våger å ta i min munn. Alt dreier seg om det, alt annet er sekundært. Ordet har lagt som en skygge over alle resultater og alle prestasjoner. I disse dager er det i ferd med å trenge ut av mørket, det blir stadig oftere nevnt i samme setning som Brann. Og nå, med kun ni kamper igjen å spille, tør også jeg å si det, å skrive det: Opprykk. Til tross for en turbulent og til tider svak sesong, har Brann for alvor blandet seg inn i opprykksstriden. Sogndal er overlegne, men like bak følger kvartetten Kristiansund, Brann, Sandnes Ulf og Hødd. Det er disse fire lagene som kniver om den viktige andre plassen.

Selv for en skjelvende og skrekkslagen Brann-supporter, som ikke har opplevd annet enn nedturer de siste årene, må det innrømmes at Brann er favoritt til å kapre plassen bak Sogndal. Brann er i flyten. Spillet kan riktignok være så som så, men laget taper nesten ikke. Det er det flere grunner til, de fire viktigste heter, i prioritert rekkefølge: Lars Arne Nilsen, Vadim Demidov, Piotr Leciejewski og Rune Soltvedt.

Siden Nilsen overtok spakene har Brann tapt én gang i serien. Nilsens ti seriekamper har gitt fem seire, fire uavgjort, og ett tap, og det begynner å bli en stund siden smellen mot Sogndal. På de åtte siste kampene står Brann uten tap, og har i den samme perioden vært 1. divisjons beste klubb.

Det er imponerende hva Herr Nilsen har utrettet på kort tid, han kom ikke akkurat til duk og dekket bord. Han må imidlertid dele æren med flere, først og fremst med kapteinen. Omtrent samtidig som Nilsen ble ansatt våknet Demidov av dvalen. Før det hadde han vært en enorm skuffelse. Denne sommeren har han imidlertid vært aldeles strålende. Med han på banen, som midtstopper, slipper ikke Brann inn spillemål. På Demidovs fem siste kamper har Brann sluppet inn ett mål, og det kom etter et frispark, som for øvrig Piotr Leciejewski burde tatt.

At Piotr feilet i kampen mot Sandnes Ulf, tilgir vi ham glatt. For med han tilbake i buret har tryggheten og roen senket seg i de bakre rekker. Når det virkelig butter i mot, som i bortekampen mot Sogndal, er Piotr Branns reddende engel.

Brann har også kommet styrket ut av overgangsvinduet.

At Brann har gjort det brukbart i overgangsvinduet skal Soltvedt ha hovedæren for. Han har manøvrert seg elegant mellom tomme kontoer og kravstore agenter, mellom Hardball og Softball.

Men om Brann virkelig skulle rykke opp, er det ikke sikkert at Soltvedt vil få like mye skryt. For som Rune Skarsfjord nevnte i Ballsparkintervjuet etter forrige kamp:

— Det er usikkert om Brann har bygd for å være et godt Obos-ligaen, eller om de har bygd for å prestere i Tippeligaen.

Det får vi ta når den tiden eventuelt kommer. Akkurat nå er det bare en ting som gjelder: Opprykk. På søndag klokken 15.00 møter de Strømmen, et av disse uberegnelig Obos-lagene. Unngår Brann å tape igjen?