Jeg skal love deg at det er ikke lett å skulle sitte her og skrive en hockeyblogg om Stavanger Oilers om dagen.
Når fasiten etter fem kamper er to seire og tre tap for et lag som liksom skulle seile gjennom Get-ligaen på vei ut mot større utfordringer i Europa, får du hockey litt opp i halsen.
Ikke misforstå, hockey er det kuleste jeg vet om og jeg nyter å ha det som jobb, men når du ikke innfrir til forventningene dine og lagets kan hockey være ekstremt frustrerende.
Vi må håndtere at det går dårlig, det er en del av gamet, men det er nå det må jobbes, brette opp armene etc. Det passer vel for moralens skyld godt med et par kjente, gamle klisje-ordtak som kan hjelpe oss med å snu skuta.
«Det er i motvind dragen letter». «When the going gets tough, the tough gets going». «Når du skal se etter feil, se ikke i kikkert, men se i et speil».
«Sammen er vi sterke» er mottoet til Oilers, og det gjelder nå som aldri før.
Vi er klare over at sesongstarten ikke har vært den beste, men nå er det på tide at det snur.
Sesongstarten i fjor var identisk men vi klarte da å snu det rundt, det tror jeg vi klarer i år også. Det er slitsomt å starte dårlig, men det som kom ut av det i fjor var at ved en samling i bunn ble laget sterkere knyttet sammen.
Vi overvant motgangen sammen, som et lag, og det var starten på det laget som til slutt var sammensveiset og sterkest mentalt som ble norgesmestere 14. april.
I dag skal vi spillerne ha et møte, bare oss, ingen trenere, ingen i støtteapparatet. Ikke noe å gjøre en stor greie ut av, men et møte hvor alle får si hva de mener, renser luften litt og så bygger vi videre derfra. Vi pleier å ha sånne et par ganger i sesongen, og nå er vel et fornuftig tidspunkt.
Det er ikke bare vi som har hatt det tøft innledningsvis. Tønsberg gjorde det veldig bra i treningskampene, men har ikke fått det til i det hele tatt så langt i sesongen.
Etter et 6-8-tap hjemme for Vålerenga lørdag hadde visst spillerne hatt en god, gammeldags «bag skate». Det vil si straffetrening, de fikk ikke skifte etter kampen, men måtte utpå isen igjen og ha start-og-stopp— skøytegåing.
En klassisk hockeystraff-metode for et underpresterende lag. Den kanskje mest kjente «bag skate» er USAs landslag etter å ha spilt uavgjort mot Norge på Jordal før OL i 1980. Den ikoniske hendelsen er filmatisert i Disney-filmen Miracle.
Når du får ting litt på avstand, setter du pris på det du har. Jeg var frustrert etter kampen sist og orket ikke å tenke på hockey siden vi hadde fri i går. Jeg tilbrakte dagen i Trollskogen på Hundvåg med søskenbarnet mitt på tre og et halvt år, og det var veldig deilig å få hockey på litt avstand.
Det var ikke mer enn litt bokstavkjeks, klatre i noen trær og kaste litt stein i vannet som skulle til for å finne ro i sjelen og ny giv.
Det er ofte alt som skal til når ting ikke fungerer, du må bryte mønsteret. I går brøt jeg det nedgående mentale mønsteret med fiskesprett og hjemmeleken, på torsdag bryter vi mønsteret på isen.
Så til noe helt annet. Den ivrige Oilersfan gjennom mange år, Øyvind Fiskå, bor i Wien i Østerrike. På fredag hadde Wien spilt mot Innsbruck hvor Donati-brødrene nå spiller.
Her hadde Øyvind gått ned til vantet og vist frem en Oilersdrakt til Tyler Donati, hvor Donati hadde gitt ham et blikk som tilsa at at Øyvind ikke var fullt til stede.
Jeg syns dette var hysterisk morsomt. Ikke nok med at de sutra i finalen i fjor og skulle reise hjem og publikum i Stavanger buet de helt ut av sluttspillet, men så forfølger dette deg helt ned til Østerrike året etterpå.
Ah, jeg humret godt da jeg leste det. Herlig gjort av mister Fiskå.
Nedturen fortsetter - tredje strake Oilers-tap