VITENSPORTEN: Konsekvensene av energimangel har blitt forsket på blant kvinnelige utøvere i mange tiår. I 2014 ble Den Kvinnelige Utøvertriaden utvidet til syndromet Relativ Energimangel i Idrett, også kalt RED-S/på fagspråk Relative Energy Deficiency in Sport (Mountjoy og medarbeidere, 2014). Forskningen har vist at kvinner er spesielt utsatt for negative helsekonsekvenser knyttet til for lavt inntak av mat relativt til den treningsmengde som utføres.
Ved for lavt energiinntak over tid, kan kvinner for eksempel utvikle menstruasjonsforstyrrelser (uregelmessig eller totalt fravær av menstruasjon) og senere dårlig skjelett (skjelettet blir svakere, med større risiko for brudd), tidligere beskrevet av Ida L. Fahrenholtz i Vitensporten. Andre effekter av for lavt energiinntak kan være redusert hvileomsetning og nedgang i naturlig produksjon av prestasjonsfremmende hormoner (Mountjoy og medarbeidere, 2014; 2018).
Menn er også i risikogruppa
I 2014 publiserte en ekspertgruppe fra den Internasjonale Olympiske Komiteen en ny kunnskapsoppsummering om RED-S. En av hovedbudskapene i denne oppsummeringen var at RED-S var mer omfattende enn tidligere antatt, hadde negative konsekvenser for både helse og prestasjon, samt at det fantes lite forskning på menn (Mountjoy og medarbeidere, 2014). Dette til tross for at flere vitenskapelige studier hadde påvist at flere mannlige utøvere innen sykling og skihopping hadde perioder med stort energiunderskudd.
I desember 2021 ble den første norske doktorgraden om RED-S blant menn offentlig forsvart ved Universitetet i Agder (Stenqvist, 2021). Doktorgraden avdekket at RED-S også er uttalt blant norske mosjonister og utøvere uansett nivå. Doktorgraden undersøkte RED-S blant supermosjonister, profesjonelle utøvere samt unge eliteutøvere på toppidrettsgymnas.
Supermosjonistene som ble undersøkt gjennomførte en hard treningsøkt på fire uker. Resultatene indikerte at mosjonistene ikke klarte å dekke sitt økte energibehov under trening, noe som resulterte i en markant nedgang i hvileomsetning og negativ endring i prestasjonsfremmende hormoner, så som nedgang i hormonet T3 og økning av stresshormonet kortisol. Studien viste dermed at selv under korte intense treningsperioder sliter supermosjonister med å dekke energibehovet sitt.
Foruroligende funn
Blant 44 profesjonelle mannlige utøvere, som har støtte av medisinsk apparat, ble det funnet 7 tilfeller av redusert hvileomsetning, 11 tilfeller av reduserte testosteronnivået og 7 tilfeller av dårlig skjelett. Det mest bekymrende var at 5 av 44 utøvere hadde 3 eller flere symptomer til stede samtidig. Dette viser at selv utøvere på høyt nivå med mye støtte rundt seg har behov for oppfølgning knyttet til RED-S.
Blant unge eliteutøvere på toppidrettsgymnas, var det mest foruroligende at mer enn én av tre utøvere var i risiko for å utvikle dårlig skjelett (Stenqvist, 2021), samt at flere sliter med dårlig søvn, noe som kan bety dårligere restitusjon og derved redusert prestasjon (Karlsen, 2019). Dette betyr at flere utøvere risikerer å møte seniorkarrieren med et svakere skjelett enn hva som er gunstig, noe som øker risikoen for bruddskader.
Ikke gjør det komplisert
Trener du mer i perioder, krever kroppen både mer tilført energi for å kunne fungere best mulig og for å kunne hente seg inn igjen. Overdrevent søkelys på kalorier, både inntak og forbruk, frarådes, da dette kan lede til uønsket kroppslig fokus og uønsket spiseadferd. Vær heller observant på generelle tegn på RED-S: Hyppige skader eller sykdom, tretthetsbrudd, redusert sexlyst eller manglende energi på trening. Nok inntak av mat er like viktig for prestasjon og restitusjon som riktig treningsbelastning er.
Referanser:
Karlsen, F. W. (2019). Søvn og idrettslig prestasjon blant unge toppidrettsutøvere i Sør-Norge: En kartleggingsstudie av måleinstrumenter, søvnvaner, og søvn og idrettslig prestasjon hos utholdenhetsutøvere (Master's thesis, Universitetet i Agder; University of Agder).
Mountjoy, M., Sundgot-Borgen, J., Burke, L., Carter, S., Constantini, N., Lebrun, C., … & Ljungqvist, A. (2014). The IOC consensus statement: beyond the female athlete triad – relative energy deficiency in sport (RED-S). British journal of sports medicine, 48(7), 491–497.
Mountjoy, M., Sundgot-Borgen, J., Burke, L., Ackerman, K. E., Blauwet, C., Constantini, N., … & Budgett, R. (2018). International Olympic Committee (IOC) consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 update. International journal of sport nutrition and exercise metabolism, 28(4), 316–331.
Stenqvist, T. B. (2021). Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S) among Norwegian male athletes. Energy availability, health, and performance among male athletes at different age and performance levels. https://hdl.handle.net/11250/2833240
