Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Idrettsutøvere og folk som trener forbruker mer energi sammenlignet med de som ikke trener. Derfor trenger de også mer energi (mer mat). Dessverre er det et kjent problem at mange idrettsutøvere spiser mindre enn de trenger. Energimangel kan over tid ha store konsekvenser for både helse og prestasjon.

Helsedirektoratets kostråd oppfordrer først og fremst til at man bør spise variert og at det må være en god balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet. Inaktivitet og overvekt disponerer en stor del av befolkningen for betydelige helserisikoer, og med tanke på forebygging av livsstilssykdommer fokuseres det på å redusere mat med høy energitetthet og energiholdige drikker, og i stedet spise mer mat med høy metthetsverdi.

For å imøtekomme anbefalingen om «en god balanse mellom hvor mye energi man får i seg, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet» må idrettsutøvere med et høyt energiforbruk tenke annerledes. Det er ikke bare for mye mat i forhold til aktivitetsnivået som kan ha uheldige konsekvenser, også for lite mat i forhold til aktivitetsnivået kan på sikt få store helsemessige konsekvenser.

Relativ energimangel i idrett

Over tid kan utilstrekkelig energiinntak medføre tilstanden relativ energimangel i idrett, også kalt RED-S (på fagspråk Relative Energy Deficiency in Sport). Denne tilstanden beskriver svekkelse av flere fysiologiske funksjoner, herunder redusert immunforsvar, nedsatt stoffskifte, dårligere benhelse, nedsatt reproduksjonsfunksjon som hos jenter og kvinner kan vise seg ved uregelmessig eller uteblivende menstruasjon og hos gutter og menn som redusert testosteronnivå.

Foto: Shutterstock

Også idrettslig prestasjon kan bli påvirket av RED-S i form av redusert utholdenhet og treningsrespons, redusert vurderingsevne, konsentrasjon og koordinasjon og økt risiko for skader. Forstyrret spiseadferd og spiseforstyrrelser kan være årsak til RED-S, men RED-S kan også medføre redusert psykisk helse og øke risikoen for depresjon. Andre årsaker til RED-S kan være kunnskapsmangel om optimal idrettsernæring tilpasset den enkelte, redusert appetitt på grunn av mye høyintensiv trening eller en travel hverdag som utfordrer et regelmessig måltidsmønster.

Også idrettslig prestasjon kan bli påvirket av RED-S i form av redusert utholdenhet og treningsrespons, redusert vurderingsevne, konsentrasjon og koordinasjon og økt risiko for skader. Forstyrret spiseadferd og spiseforstyrrelser kan være årsak til RED-S, men RED-S kan også medføre redusert psykisk helse og øke risikoen for depresjon. Andre årsaker til RED-S kan være kunnskapsmangel om optimal idrettsernæring tilpasset den enkelte, redusert appetitt på grunn av mye høyintensiv trening eller en travel hverdag som utfordrer et regelmessig måltidsmønster.

Høy forekomst

Forekomsten av RED-S varierer avhengig av type idrett, målemetode og hva som undersøkes. De som driver med utholdenhetsidrett (f.eks. løp, sykling, langrenn), estetiske idretter (f.eks. turn og dans) eller vektklasseidretter (f.eks. kampsport og lettvektsroing) er i særlig risiko for RED-S. For eksempel viste en undersøkelse blant skandinaviske utholdenhetsutøvere at 60 prosent hadde en menstruasjonsforstyrrelse, 45 prosent hadde redusert benhelse og 25 prosent hadde en spiseforstyrrelse.

Tidligere var problemet begrenset til å beskrive menstruasjonsforstyrrelser og redusert benhelse som følge av lavt energiinntak blant kvinnelige idrettsutøvere. I dag anses konsekvensene av lavt energiinntak å være mange, og RED-S rammer ikke utelukkende kvinnelige toppidrettsutøvere, men også menn og aktive mosjonister på alle nivåer.

I idrettsernæring handler det grunnleggende om å spise nok mat, da det er nødvendig for optimal treningstilpasning og prestasjon. Dernest er det viktig å sikre seg en optimal fordeling av karbohydrat, protein og fett, idet et høyt karbohydratinntak er viktig i mange idretter. Som det tredje punktet bør en se på måltidsfrekvens og på tidspunktet man spiser for blant annet å sikre energi på treningsøkter og for å fremme god restitusjon. Men i stedet for å følge disse grunnleggende retningslinjer, er det mange utøvere som fokuserer på kosttilskudd, på såkalte «super foods» eller på å følge populærdietter, hvor viktige matvaregrupper utelukkes fra kostholdet. Et slik feilfokus kan få uheldige konsekvenser for både helse og prestasjon.

Hva kan være tegn på RED-S?

Referanser:

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/ https://fysioterapeuten-eblad.no/dm/fysioterapeuten-9-19/74/ https://sunnidrett.no/

Melin, A. et al. Energy availability and the female athlete triad in elite endurance athletes. Scand. J. Med. Sci. Sport. 25, 610–622 (2015).

Mountjoy, M. et al. The IOC consensus statement: Beyond the Female Athlete Triad-Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). Br. J. Sports Med. 48, 491–497 (2014).

Torstveit, M.K. & Sundgot-Borgen, J. The female athlete triad exists in both elite athletes and controls. Med. Sci. Sports Exerc. 37, 1449–1459 (2005).

Lis, D.M., Kings, D. & Larson-Meyer, D.E. Dietary Practices Adopted by Track-and-Field Athletes: Gluten-Free, Low FODMAP, Vegetarian, and Fasting. Int. J. Sport Nutr. Exerc. Metab. 29, 236–245 (2019).

Ida Fahrenholtz er doktorgradsstudent i idrettsvitenskap med spesialisering innen relativ energimangel, helse og prestasjon ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, UiA. E-post: ida.fahrenholtz@uia.no Foto: UiA