Brødrene har samme proffdrøm, heier på Liverpool, har samme vinnerinstinkt, men spiller på forskjellig lag. Simon er venstreback på serieleder Tromsdalen, mens lillebror Sondre spiller sentral midtbane for Senja.

Les også: Mener ”Larsha” er god nok for eliteserien

Når lagene møtes til kamp i 2.-divisjon lørdag møtes brødrene, som bor sammen på Mortensnes, til kamp.

To uker uten prat

Og uansett resultat er det ikke tale om å snakke sammen etter kampen. Sondre kjører rett hjem til Sortland, mens Simon tar turen til Barcelona.

– Vi kommer nok ikke til å prate sammen på to uker. Hvis TUIL taper poeng blir jeg pottesur, og hvis Senja taper blir Sondre gretten, sier Simon Laugsand.

– Det blir nok ikke klem før jeg drar til Senja på fredag, sier Sondre.

Les også: Lagkamerat om ”Larsha”: — En raring

Det blir tredje kampen de to står på motsatt halvdel i norsk fotball.

– Men det har vært noen tusen kamper hjemme i hagen, sier Simon før begge bryter ut i latter.

Gode venner

De er som søskenpar generelt. De ligner på hverandre, er gode venner og deler mange interesser.

– Vi har begge samme drøm om å bli proff. Men steget til 1.-divisjon tar vel jeg først, sier Simon.

Nå er de i tillegg på boligjakt.

Les også:  - At TIL vil ha meg tilbake? Det blir aldri å skje uansett hvor mye jeg scorer

– Vi har kjøpt leilighet her, og har bodd her siden i fjor. Nå har vi sett på hus, og har vurdert å kjøpe det, sier Simon, som senest var på visning onsdag formiddag.

– Vi er gode venner, men det har selvfølgelig vært litt krangling og slåssing oppgjennom årene, sier Simon.

– Vi var for glade i å konkurrere til å være for gode venner, sier Sondre.

... og veldig glade i å hakke på hverandre i kjent søsken-stil.

Klasseforskjell

Latteren sitter løst der de sitter i sofaen på Mortensnes. Praten avbrytes til stadighet av humring med en alvorlig undertone. På lørdag gjør brødrene alt for å vinne, og Sondre skulle så gjerne ha jekket ned både Simon og TUIL.

Les også: Bummen vurderer å flytte for å følge fotballdrømmen

– TUIL er et Tippeligalag på sitt beste, mens vi er et middels 2.-divisjonslag. Forskjellen skal være såpass stor.

– Du liker å legge press på Simon?

foto
PÅ BESØK: Pappa Ole Herman Laugsand håper på 2-1-seier for Senja, men tror på 0-5. Foto: Jørund Wessel Carlsen

– Jeg sier det som det er.– Vi er kanskje litt for store favoritter, og det liker jeg ikke. Det er en tøff kamp på Senja, sier Simon.

Fysisk underlegen

Å være best av brødrene er viktig på lørdag, og har vært viktig siden Sondre ble født i 1995. Tre år eldre Simon har alltid vært et hakk foran.

– Det verste med å være yngst er at jeg var fysisk underlegen hele tiden. Det har heldigvis jevnet seg veldig ut, men har vært tungt å innse.

– Og det beste var at mamma og pappa alltid tok mitt parti, siden jeg var yngst, sier han og smiler.

– Jeg trives bra som storebror. Hvis jeg kunne ha valgt hadde jeg vært det, sier Simon Laugsand, før Sondre bryter inn.

– Du aner jo ikke hvordan det er!

Far tror på storebror

Pappa Ole Herman Laugsand bor på Gjøvik, men har kommet nordover for å få med seg familieduellen. Han tror de gamle er eldst på Senja, men tar lillebrors parti.

– Jeg tror fort det kan bli 0-5, sier han, og mottar en kraftig skyllebøtte fra Sondre.

– Men drømmeresultatet er 2–1 til Senja. TUIL tåler flere tap, men Senja har ikke mye å gå på