SPESIELT MØTE: Når små og store helter møtes. Brann-spiller Jonas Grønner berømmes for måten han viste lille Jonathan oppmerksomhet. Jonathan døde bare fem år gammel, men Grønner vil aldri glemme ham. SPESIELT MØTE: Når små og store helter møtes. Brann-spiller Jonas Grønner berømmes for måten han viste lille Jonathan oppmerksomhet. Jonathan døde bare fem år gammel, men Grønner vil aldri glemme ham. Foto: Privat

Jonathan (5) fikk aldri oppleve sin store drøm om å bli Brann-spiller

— Jeg kommer til å huske ham resten av livet, sier Brann-spiller Jonas Grønner.

— Jonathan var en fantastisk positiv gutt, det er vanskelig å beskrive egentlig. Møtet gjorde et enormt stort inntrykk på meg, forteller Jonas Grønner.

Tidligere i dag la han ut en oppdatering på Instagram, der han takker for et helt spesielt vennskap med en helt spesiell gutt, Jonathan Barmen-Fløisand.

— Han var bare 4,5 år da jeg møtte ham, men allerede en veldig talentfull fotballspiller. Han ville alltid øve litt mer, bare en gang til, forteller Grønner.

Les hele den sterke Instagram-posten til Jonas Grønner nederst i artikkelen.

Alvorlig syk

I kampen mellom Brann og Hødd den 1. november hadde de nemlig en helt spesiell maskot.

— Jeg visste at det måtte et mirakel til for at han skulle overleve. Likevel var både han og faren så positive. Det at jeg kunne bidra til å gi ham en god opplevelse er jeg ekstremt stolt og ydmyk over. Jeg ser på det som et privilegium, det er vanskelig for meg å sette meg inn i det at jeg betydde mye for en familie i en slik situasjon, sier Grønner.

Han traff dem flere ganger, og ble blant annet kontaktet av faren til Jonathan like før jul.

— Jonathan ville gi meg en julegave. Jeg fikk en stor samekniv der det sto «Til Jonas fra Jonathan» . Den har jeg tatt godt vare på, forteller eliteseriespilleren.

Jonathan var alltid i mye aktivitet, særlig fotball var gøy. Da han var 3,5 år gammel ble det mindre lek og mer stillesitting. Det viste seg at han hadde kreft, at den begynte i mageregionen - og var spredt til skjelettet. Smertene gjorde at han ikke kunne bevege seg så mye, og han ble lagt inn omgående. Jonathan hadde fått Nevroblastom nivå 4. Anders Pamer:

Ville bli fotballspiller

— Planen hans var å spille på Brann, forteller pappa Roar Barmen-Fløisand.

Han og konen har mistet gutten sin, to jenter har mistet sin bror. Midt oppi det hele klarer de å rette oppmerksomhet mot en klubb og en fotballspiller som har betydd mye for dem og sønnen.

— Både Brann, og Jonas i særdeleshet, har opptrått på en måte som er beundringsverdig. Vi er veldig takknemlig, sier han.

Da Jonathan skulle være maskot ble de invitert opp på stadion for å bli kjent med både stadion og Jonas Grønner. Gutten skulle få treffe ham han skulle holde i hånden.

— Måten Jonas tok i mot ham på, allerede med en gang. Det var fantastisk.

Det samme opplevde de noen dager senere, på selve kampdagen.

— Måten klubben, spillere og Lars Arne Nilsen viste engasjement på. Det var stort for oss som foreldre, og ikke minst for Jonathan, sier han.

44-åring selger sykkelen:

Ble kun fem år

Far visste under kampen at det var gode muligheter for at det var sønnens siste gang på stadion. Måneden før ble det påvist spredning til hjernen, og legene hadde sagt at det ikke var mer de kunne gjøre.

— Det gjorde det hele ekstra spesielt og følelsesladet for oss, forteller han.

De kunne lett ha valgt en eldre maskot, for Jonathan var ikke fylt fem år - og i yngste laget. Men dette var den eneste muligheten for ham å oppleve det, han hadde ikke mer tid på seg.

— Da han gikk inn på matten med spillerne ble han ikke ropt opp som maskot, men som Branns spiller nummer ti. Det er det nummeret han alltid hadde hjemme. Det var stort for ham, forteller Barmen-Fløisand.

Idrettsleder:

Rakk aldri det siste møtet

Etter planen skulle Brann-spilleren komme hjem til lille Jonathan og spille fotball med ham, men sjebnen ville det annerledes. Først ble Jonas syk, og dagen han skulle komme, ble Jonathan lagt inn på Haukeland sykehus — bevisstløs. Familien ble kalt sammen, legene sa at det ikke var sikkert at han ville overleve.

— Jonas har vist dybde, at han er hel ved. Vi berømmer og beundrer dette. Han er kommet til å bety noe helt spesielt for oss, forteller far.

Jonathan ble fem år gammel. Han døde på kvelden 10. april, hjemme. Igjen sitter mor og far, en storesøster på 10 og en lillesøster på 2. I begravelsen den 15. april kom både Jonas Grønner og Vibeke Johannessen fra Brann.

— Det er en av de tøffeste opplevelsene jeg har vært med på, erkjenner Grønner.

Eget minnefond

— Vi vet, og har sett på nært hold, at det forskes for lite på barnekreft. En krefttype kun barn får. Ingen vet om mer forskning hadde løst det, men vi spurte oss hva vi kan gjøre. Han ville alltid være snill og god, og den beste måten å hedre det, hjelpe til slik at andre kan slippe å oppleve det samme.

De har derfor opprettet et eget minnefond, målet er å samle inn penger slik at de kan bidra til mer forskning på barnekreft.

— Brann har vist samfunnsengasjement og omsorg. De fulgte ham hele veien, sier Barmen-Fløisand.

Den signerte drakten som Jonathan fikk, både sov og gikk han i - men han spiste aldri middag i den.

— Jeg kan ikke spise i Brann-drakten, sa han til oss.

Far forteller om en gutt som aldri klaget på noe, og som stort sett alltid var fornøyd.

— Grønner har vist at hans unge alder til tross, så er han hel ved og et stort menneske, sier Barmen-Fløisand.

— Det er jeg som skal være takknemlig. Jeg kommer til å huske ham resten av livet, det er det ingen tvil om. Det gjør meg godt å høre at jeg har betydd mye for dem, sier Grønner.

Fra dårligst til best:

Her er hele Instagram-posten til Jonas Grønner:

"Møt Jonathan. Min helt. I fjor høst hadde jeg den store glede å bli kjent med denne lille gutten. Han var maskoten vår på Brann — Hødd i siste serierunde i fjor 01.11.15. Og det er hjerteskjærende å se at dette ble hans siste Brannkamp. Jonathan gikk bort 10.04.16 etter en lang tids kamp mot kreften. Jeg er aldri møtt en så sterk gutt. Ikke ved et av våre møter viste hans humør tegn til å være rammet av kreften. Han løp konstant rundt etter ballen. Skru den med innsiden, skru den med utsiden. Overstegsfinte, Cruyff-vending. Alltid bare én gang til, så finten satt LITT bedre. Jeg kan godt huske smilet når han fikk ta straffe foran store stå - og scorte selvfølgelig. Den var en ære og bli kjent med deg Jonathan. Du lærte meg mye om livet, og jeg vil aldri glemme våre møter. Dine fantastiske foreldre har også opprettet et minnefond i ditt navn, og måten du kan være med å bidra er ved kontonr: 3637.29.65945. Alle bidrag mottas med største takk! Fra facebooksiden til minnefondet: Vi vet og har erfart at det forskes for lite på kreft som rammer barn og unge, og at forskning og kompetanseheving er av avgjørende betydning. Vi har opprettet Jonathans Minnefond for barnekreftforskning med et ønske om å hedre hans minne ved å bidra på dette området. Jonathan ville like at vi gjorde noe godt for andre, og vi tror at vi sammen gjennom små og store gaver kan utgjøre en forskjell. Takk for at dere vil være med, og del gjerne denne siden med andre!

Så, kjære Jonathan. Tusen takk for vårt møte. Jeg vil alltid, alltid huske deg. Hvil i fred, min helt."