– Situasjonen nå viser hvordan vi velger å dele byen vår. Hvordan hadde ungdom eller foreldre i rike områder reagert hvis de hadde måttet gå en halvtime for å komme seg til en bane. Det blir som å trene på bortebane, sier den tidligere gjenglederen svært engasjert inne på en kafé på Furuset senter.

– Er det sånn vi ønsker å ha det? Da har vi i hvert fall ikke gjort nok.

Abbas brenner for temaet VG har skrevet en rekke saker om i artikkelserien «Den delte fotballbyen».

Tidligere var han en beryktet kriminell og leder for «B-gjengen» i Oslo. I dag er 47-åringen noe helt annet.

Da Abbas får listet opp tallene – anleggssituasjonen i Oslo og det store skillet mellom ressurssterke og mindre ressurssterke bydeler – står cappuccinoen hans urørt i flere minutter.

Her på Furuset, området med flest ungdommer av de drøyt 7700 barn og unge mellom 6–18 år i bydel Alna, har de fostret gode fotballnavn tidligere. Men bydelen har ikke en eneste oppvarmet kunstgressbane gjennom vinteren.

I mer ressurssterke bydeler finnes flere grønne oaser av kunstgress gjennom de kaldeste månedene. På Nordstrand og Nordre Aker har de syv oppvarmede baner hver.

VGs oversikt viser enorme forskjeller mellom bydelene:

– De ressurssterke har fått styre alt. Det er synd. Det handler om å rope høyest, kjenne til systemet eller ha nettverkene, mener Abbas.

– Vi som bor i mindre ressurssterke bydeler, må innse at vi ikke har fått noen hjelp hittil. Så er ikke vi her på østkanten gode nok til å bruke stemmen. Mange her har som regel ikke tillit til politikerne og systemet. De føler på en form for svikt fra før av.

– Føler på utenforskap

På Furuset har klubben én bane tilgjengelig på våren og sommeren. Men den står langt fra der folk faktisk er og er plassert nede ved motorveien ved det store Ikea-senteret.

Rundt Furuset senter er det tett bebyggelse. Det er her ungdommen hører til. Så er det nesten noen kilometer i luftlinje helt til Furuset kunstgress.

Abbas tar med VG på baksiden av senteret.

– Tenk deg hva vi kunne ha gjort her!

Han drømmer om en full elleverbane akkurat her. Ungdommen som nå henger rundt kjøpesenteret og T-banestasjonen, kunne hegnet om et anlegg med plass til trening og kamper for enda flere, mener Abbas.

Isteden er det kun innvilget en nier-bane, uten undervarme for vinterbruk. Dermed er den forbeholdt enda færre barn og ungdom, mens deler av arealet lett kunne vært utnyttet, sukker Abbas.

Han kaller det «helt avgjørende» å ha tilgang til en bane for at ungdom enten skal starte eller fortsette i fotballen. Nå slutter de heller på grunn av banemangel, mener han.

– Det er der du bygger en grunnmur for å bli bedre i fotball. Det er der du utvikler deg som spiller. Men det er også en møteplass for å utvikle relasjoner, forstå lagspill, oppleve godt samhold og vennskap. Det er så mange barn her som føler på utenforskap. Fotballen er en kjempegod arena for inkludering.

– Se på Frankrike!

– Hva går fotballnasjonen Norge glipp av?

– Vi går glipp av masse talent. Utrolig mye talent – og så ødelegger vi bredden som skaper toppen. De små klubbene forsvinner sakte, men sikkert.

Han fortsetter:

– Det er ikke mange spillere med minoritetsbakgrunn, slik det en gang var – hverken i Vålerenga, som er klubben her på østkanten, eller landslaget. Se på det franske landslaget, som er flerkulturelt, og se hvor mye de tjener på det. De vant VM i 2018, poengterer Abbas.

– Hadde det norske landslaget nådd et mål, kunne jeg sagt at «ja, greit, det fungerer». Men det gjør jo ikke det. Noe må gjøres her – i mindre ressurssterke områder.

Så hva skjer med ungdommen på Furuset som ikke har jevnt over tilgang på bane gjennom vinteren?

– De søker etter noe annet, de gir opp, mister den riktige innstillingen. De føler på en form for svikt, at de ikke har eller får det samme som andre. Noen føler at de har vært bedre enn jevnaldrende, som senere plutselig når toppen, sier Ghulam Abbas.

– Det handler om å ha muligheten.