I Bergen by er det noen debatter som har det med å blusse opp igjen. Tenk bare på Torget og Bybanetraseen. Vi blir ikke ferdig med de temaene med det første. Som regel blusser debattene opp igjen fordi det opprinnelige vedtaket har vært preget lite av kunnskap og rasjonalitet, og mer av følelser og tradisjoner.
Slik er det med alt som angår Brann også. Det konservative føleriet ligger tjukt utpå hele klubben, derfor spiller Brann hver vår på en dårlige gressmatte, mens de fleste av Branns konkurrenter drar fordeler av et strøkent underlag.Derfor ble det heller ikke bygget et nytt stadionanlegg for 10 år siden. Brann Stadion skal ligge der den alltid har ligget, var det sterkeste argumentet. Det ble hevdet at litt av Brann-sjelen ville forsvinne med flytting, og dermed ble det sånn.
Politikerne klare til å diskutere nytt Stadion med Brann
Brann består
Det er selvfølgelig bare noe tull. Alt endrer seg, spillere, trenere, drakter, priser og tribuner, men Brann består likevel. Det som kan velte Brann er svak økonomi, og dagens anlegg er en stor klamp om regnskapsfoten til Brann. Mens Sogndal knapt har en krone i utlegg på sitt stadionanlegg, har Brann 20 millioner i utgifter på Brann Stadion hvert år. Gjelden på anlegget er på 150 millioner kroner.
Bortsett fra på kampdag tjener Brann lite penger på sitt enorme anlegg. Det ligger midt i et boligområde, midt i en labyrint av et veinett, og det vanskeliggjør all næringsdrift.
Og verre kommer det til å bli. For det blir stadig færre tilskuere på Branns kamper. Det skyldes nok hovedsakelig Branns flaue sportslige resultater, men det handler også om et publikum som er vant med komfort. Siden forrige debatt om flytting av Brann Stadion har privatøkonomien til nordmenn flest blitt langt bedre. Den gjør at mange prioritere kamper i andre byer, i andre land, og den gjør at mange kan ta seg råd til å abonnere på alle mulige fotballkanaler. De kan se verdens beste fotballspillere fra de dypeste sofaer på de største høyoppløselige skjermene som er å oppdrive.
Fremtidsrettet
Den teknologiske revolusjon gjør at publikum kan se flere fotballkamper nesten hver eneste dag fra flere ulike skjermer, de kan se fotballkamper på bussen, i parken, på do, hvor som helst. Og som regel vises det på disse skjermene langt bedre enn fotball enn det Brann kan by sitt publikum.
I konkurranse med innholdsrike tv-sendinger må Brann derfor tilby gjestene sine bedre komfort, bedre mat, varmere kaffe, og først og fremst en kortere og mer komfortabel vei til Branns kamper. Det sier seg selv at langt flere ville tatt turen hvis hjemmebanen lå i nærheten av sentrum.
Når det er Jan-Erik Kjerpeseth, administrerende direktør for Sparebanken Vest, Branns trofaste hovedsponsor, som har tatt initiativ til denne debatten, bør vi alle lytte, ikke minst ledelsen i Brann. Og når til og med byens ellers så ubesluttsomme politikere, er med på ideen, og sier at dette er mulig, så bør Brann gripe muligheten begjærlig.
La oss være fremtidsrettet. Flytt Brann Stadion, og la oss samtidig legge kunstgress.
Det ble kalt en aprilsnarr, men nå gir Branns tre keepere grunn til optimisme