Sportssjef Vidar Løfshus ber utøverne være obs på forventningene, som kan bli tyngende.

Både Uhrenholdt Jacobsen og Løfshus har sett unge, lovende langrennsløpere slite i sin første sesong på landslaget, og de har noen gode råd.

Da sportssjef Vidar Løfshus presenterte ferskingene i rødt, hvitt og blått, var det utskiftinger både på damelaget, og de to herrelagene allround og sprint.

Senere på kvelden fikk han en prat med nykommer Emil Iversen, som selv hadde noen gode tanker om at det var smart av ham å bo i Meråker istedenfor i Trondheim, for å få mer ro.

— Dette handler om totalpakken. Det er en merbelastning for løpere å være på elitelag, sier Løfshus og tenker på sponsorer, medier og ikke minst forventninger fra omgivelsene.

— Det er forventninger om at man skal gjøre det bra i verdenscupen og kvalifisere seg til mesterskap, sier han.

Skummelt i starten

Astrid Uhrenholdt Jacobsen vant VM-sprinten i Sapporo Dome i 2007. Foto: NTB Scanpix

Uhrenholdt Jacobsen var selv ung og ny på laget for ti år siden, noe hun husker godt.— Det var skummelt. Fordelen min var at jeg den første i en ny generasjon. Jeg var mye yngre enn de andre og forventet ikke noe, sier hun.

Den gangen var blant andre Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen på laget, men som Oslo-løperen sier: – Det er nesten syv år mellom meg og Marit.

Uhrenholdt Jacobsen kom inn med to ferske gull fra junior-VM og tok sin første pallplass i verdenscupen allerede i januar 2007, da det ble 2. plass i Estland. Hun ble tatt ut til VM i Sapporo, fortsatt som tenåring, og knallet til med VM-gull i sprint og bronse i lagsprint og stafett.

— Jeg viste meg faktisk ikke frem på trening på den tiden. Min styrke var at jeg var godt forberedt fra klubben, sier utøveren fra Heming.

Hun følte seg inkludert på landslaget, og resten handler om både oppturer og nedturer, men Uhrenholdt Jacobsen er blitt en viktig brikke i landslaget.

Hun har noen gode råd til dem som nå skal etablere seg i et nytt lag:

— De må huske på hva som har gjort dem gode. Det er ikke veien til himmelen bare å følge de som er der. Ofte vil nykommerne altfor mye for sitt eget beste. Da kan de gå på en smell. Det er lett å forstå, fordi man har mer lyst til å henge med de beste på en løpetur enn å ligge alene bak.

Uhrenholdt Jacobsen fortsetter:

— Derfor er det viktig å være bevisst, og jeg tror at Kari Øyre Slinds styrke er at hun er flink til å styre treningen selv.

Stå gjerne over

— De nye løperne trenger ikke å være med på alt av trening. Det er flere samlingsdøgn, og de kommer til å balansere mer på eggen. Det betyr at man må passe på å være enda mer nøye når det gjelder treningsintensitet og hvile, legger Vidar Løfshus til.

Ulf Morten Aune var landslagstrener for herrenes sprintlag i elleve år.

— Løperne må ikke glemme hva som gjorde at de kom dit. De må skynde seg langsomt og lytte til lagkameratene og treneren. Det finnes masse erfaring i lagene, mener Aune, som fortsatt er med, de siste årene som koordinator mellom toppidrett og marked.