Norge klarte ikke å kvalifisere seg til VM, men får likevel være med etter at de er gitt et såkalt wild card. Dette har skapt sterke reaksjoner i håndballmiljøet, og flere spør seg om det er moralsk rett av Norge å takke ja til plassen.

— Det er noe tull og tøys, jeg mener at det prinsipielt er helt unødvendig å gi tullekort, sier TV 2's håndballekspert Randi Gustad.

Skal vi forstå hvorfor reaksjonene er så sterke som de er, må vi litt tilbake i tid. Høsten 2014 klarte nemlig ikke verdens største håndballnasjon Tyskland å kvalifisere seg til VM i Qatar. Dette kunne utviklet seg til å bli en real hodepine for det internasjonale håndballforbundets (IHF) president Hassan Moustafa, for uten stornasjonen Tyskland på plass, så kunne man risikere at ingen tyske TV-kanaler ville betale prisen som ble krevd for å sende VM-kampene.

Ettersom Oceania ikke var fullverdig medlem av IHF, valgte man å kaste ut kvalifiserte Australia – og gi Tyskland wild card. Begrunnelsen var at de ville gi denne muligheten til «den nasjonen som var best plassert i forrige VM, som ikke var kvalifisert».

Mange mistenkte at selve ordningen ble opprettet nettopp for å få med Tyskland, og det er mistanke som ble forsterket av at det i IHF's eget regelverk viste at det var Island som var reserve dersom noen trakk seg. Island truet med å gå til sak for å få plassen, og plutselig trakk Bahrain laget sitt – og så ble det plass til Island også.

Usaklig forskjellsbehandling

— Jeg mener ikke å være partybrems, men jeg savner en prinsipiell diskusjon rundt dette. Foreløpig er det ingen som har baller nok til å stå opp mot systemet. Nå tror jeg ikke at et nei fra Norge hadde veltet Moustafa, men jeg hadde forventet at forbundet i sin pressemelding kunne gått ut og sagt noe om det. At de kanskje fremover vil jobbe for et mer rettferdig system. Det er problematisk at man ikke er kritiske når det gagner en selv, men bare når det gagner andre, sier Gustad.

VM-plass til Norge gir en helt annen verdi når det gjelder TV-rettigheter og reklame, enn det som hadde vært tilfelle om Nederland, Serbia eller Østerrike hadde fått plassen. Denne gang kan valget også begrunnes sportslig, da Norge gikk til semifinalen under EM i januar. Skulle man imidlertid ha fulgt samme argumentasjonsrekke som da Tyskland ble tildelt plass i 2014, så hadde det blitt wild card til Østerrike. Men det ligger faktisk ingen kriterier til grunn, all makt er med andre ord i IHF's og Moustafas hender.

Gustad kan virkelig forstå at dette er en mulighet de norske spillerne griper med begge hender, og understreker at hun er veldig glad for at Norge nå får være med i de stores selskap. Samtidig er hun opptatt av at man må skille mellom den gleden og det prinsipielle.

Eksperten mener også at IHF er verre enn Fifa når det kommer til maktfordeling. Hun sier at det ikke på noen måte er demokrati, og reagerer sterkt på at små nasjoner som knapt vet hva håndball er, har like stor stemmerett som store håndballnasjoner som Tyskland og Norge. Da kan vi nevne nasjoner som Vanuatu, Amerikansk Samoa, Macau etc. Dette gjør at forslag som wild card kan gå gjennom.

— Det er helt utrolig at så mange medlemsland godtok at dette skulle være uten kriterier, det er ikke greit at vi har så mange sløve medlemsland. Uten kriterier ligger alt til rette for usaklig forskjellsbehandling. Slike uttak bør ikke baseres på penger, men utelukkende på sportslige resultat.

— Det er en hån mot spillere, trenere, sponsorer og andre håndballinteresserte. Dette hadde aldri skjedd i fotball, sier hun.

Dårlig smak i munnen

Gustad mener at et mer rettferdig system ville være å gi wild card til det laget som er nærmest å kvalifisere seg, og ved at det er klare retningslinjer og regler for det slik at det er mulig å etterprøve vurderingen.

— Det er positivt at Norge får være med, og jeg skjønner at spillere og trenere er glade – men jeg har en litt dårlig smak i munnen. Jeg er litt usikker på om jeg synes at dette er rett, sier Daniel Birkelund, trener for Falk Horten sine håndballherrer.

Bergenseren sier at han er stolt over å være en del av norsk håndball som jobber hardt og er tydelig på hvilke verdier man har.

— Jeg håper og forventer at man står for de verdiene også internasjonalt, når det kanskje er vanskelig – og når det koster. Vi må løfte diskusjonen litt høyere opp. Det er et problem i internasjonal idrett at det er for få som tar kampene fordi de opplever at det ikke fører til noe. Med det så godtar man fryktelig skitne og korrupte system.

Birkeland beskriver det som en pinlig øvelse at man later som det ligger objektivitet i bunn for uttaket.

— Dette er en ordning og et system som ikke hører hjemme noe sted, sier han.

Generalsekretær i Norges Håndballforbund, Erik Langerud, har tidligere sagt at de kun kommer til å spille VM dersom de er rettmessig kvalifisert, og at de ikke ville motta et wild card dersom de ble tildelt det. At det ville være uaktuelt å komme inn bakveier. Dette da han fikk spørsmål om TV 2 sitt kjøp av rettigheter føre til wild card.

— Vi har full forståelse for at det diskuteres, men vi må forholde oss til de regler og den praksis som gjelder.

Han sier at de er valgt av sportslige årsaker, at det har vært avgjørende. Langerud påpeker at prosessen nå er annerledes – og noe som har vært kjent blant alle nasjoner i lang tid.

— Om man liker det eller ikke, så må man forholde seg til reglene.

- Hva synes dere da, liker dere det, eller ikke?

— Vi har ikke noe konkret mening. Vi forholder oss til reglene.

- Hva synes du om at det ikke er noen faste kriterier?

— Premisset bak wild card generelt er jo at det er wild.