– Det er slett ikke gitt. Jeg stortrives her, og her og nå er det viktigste, sier han.

Han blir sannsynligvis erklært spilleklar igjen i dag.

Selv mener han at han kunne spilt 16. mai, men han valgte å høre på legens anbefaling.

– Hodet er veldig viktig, men samtidig er dette slikt som kan skje i fotball. Jeg kan ikke begynne å trekke meg i dueller i frykt for skade. Jeg må legge det bort når jeg spiller, sier han.

– Hvordan er det å skulle være til stede i nå'et når det foregår spekulasjoner rundt deg på alle kanter om din egen framtid?

– For å være helt ærlig, er ikke det noe problem. Det har alltid vært Rosenborg som har vært det største for meg, og jeg tenker bare på at jeg må ha gjort noe riktig når det er stor interesse for meg. Jeg prøver å ta det med inn i spillet. Ut over det, tar jeg en dag av gangen, for jeg tror jeg blir en dårligere fotballspiller av å gå rundt å tenke på det. Dessuten har jeg hørt om interesse for min person siden jeg var 15 år, og vet at det er langt mellom interesse og bud.

– Det skjer fort i fotball, og det er vanskelig å planlegge. Hvis du skulle planlagt steg for steg de neste årene, hva ville du satt opp som en ideell utvikling da?

– Alt har gått så fort de siste tre årene at jeg ikke har rukket å tenke i de baner. Fokus har hele tiden vært der jeg er og på prestasjon. Men det er klart jeg har lyst til å ta steget ut en gang. Jeg vet ikke når det skjer, jeg vet bare at det kommer til å skje når jeg føler det er naturlig. Og at jeg aldri kommer til å gjøre det for pengene. Går jeg, skal jeg til en klubb der jeg får spille. Men hvis du spør om det, så vet jeg ikke hva som er lurest for meg å gjøre.

– Hvem diskuterer du slikt med?

– Med agentene og rådgiverne mine. Jeg har jo så klart diskutert det litt, men det blir ikke reelt før et bud eventuelt dukker opp. Jeg er i en fin alder, men det skal litt til før interesse blir til et bud.

– Hva drømmer du om?

– Neeeiii, jeg drømmer jo om å spille i en av de fire store ligaene, på et så godt lag at jeg kan nå langt i Mesterligaen. Så har jeg en drøm om å få spille VM med Norge. Ellers drømmer jeg ikke så mye. Jeg er mer opptatt av å gjøre det riktige for å komme dit. Jeg drømte om å spille på RBK. Det har jeg klart. Jeg drømte om å komme på landslaget. Det har jeg klart. Nå vil jeg fortsette å være der. Ut over det er målet å gjøre det godt på hver trening og i hver kamp. Store drømmer kan fort bli sovepute. Jeg har oppmerksomheten min på her og nå, ikke på hva som skal skje om fem år. Jeg har halvannet år igjen av kontrakten min til sommeren, og det er ingenting nå som sier at jeg drar. Alt sånt tar jeg helt med ro.

– Hva er det viktigste for deg?

– Å ha det artig. Jeg spiller fotball fordi det er min lidenskap. Og så er jeg så heldig at jeg kan ha det som jobb i tillegg. Jeg tror at hvis man stresser for mye med overgangsrykter og bare er opptatt av pengene, så blir man en dårligere spiller på sikt.

— Helt fra jeg begynte å spille fotball, har jeg trent mye for meg selv fordi det har vært artig. Pappa har stilt høye krav til meg, og det har gjort meg til den jeg er i dag. Det er derfor jeg har nådd så langt.

– Har du overrasket deg selv noen gang?

– Ja, jeg trodde aldri jeg skulle ta nivået så fort. Jeg er blitt en målfarlig spiller. Alt har gått så fort at jeg ikke har fått tenkt skikkelig igjennom det, men hvis du hadde spurt meg for tre år siden, ville jeg aldri trodd jeg skulle gjøre en så rask karriere. Men etter jeg slo igjennom har jeg gjort jobben min bra.

– Om 15 år?

– Da er jeg bare 34 og håper jeg spiller fotball fortsatt. Målet er å holde på like lenge som Roar Strand. Så er jeg forhåpentligvis ferdig med utdannelsen min. Jeg ønsker å ha den når karrieren er over. Akkurat nå er det om å gjøre å gjøre ferdig norsk på videregående. Så begynner jeg å studere, men jeg er ikke helt sikker på hva ennå. Jeg har tenkt på både økonomi, lærer og jus, sier Markus Henriksen.